Latinske språk

Navn: Latinske språk
Yarho V.N., Loboda V.I.,
Publiseringsåret: 1998
Størrelsen: 5,87 MB.
Format: djvu.
Språk: Russisk

I studiehåndboken "Latin Språk" Ed., Yarkho V.N., et al., Betraktet materialer som dekkes av den grunnleggende kunnskapen om det latinske språket, de historiske aspektene av formasjonen. Lysede spørsmål om grammatikk (morfologi og syntaks av forslag, verb, preposisjoner, pronomen, partikler, lene ord etter saker), fonetikk, orddannelse. Tekstboken kan også være nyttig for medisinske studenter, kandidatstudenter, latinske lærere.

Navn: Latin for studenter av medisinske og farmasøytiske skoler. 24. utgave
Gorodakova yu.i.
Publiseringsåret: 2015
Størrelsen: 8,53 MB.
Format: djvu.
Språk: Russisk
Beskrivelse: Last ned boken gratis

Navn: Latinske språk og grunnleggende om medisinsk terminologi
Bondarenko Ma.
Publiseringsåret: 2005
Størrelsen: 9.47 MB.
Format: PDF.
Språk: Russisk
Beskrivelse: Boken "latinsk språk og grunnleggende om medisinsk terminologi" Ed., Bondarenko MA, inkluderer deler av den mest brukte medisinske terminologien: Som en anatomi histologisk ... Last ned boken gratis

Navn: Latinska Mova
Revak n.g., Sulim V.T.
Publiseringsåret: 2006
Størrelsen: 4,37 MB.
Format: DOC.
Språk: Ukrainsk.
Beskrivelse: I studiehåndboken "Latinsk Mova", Revaka N. G., et al.,, Betraktet materialer som dekker grunnleggende kunnskap om det latinske språket for ikke-spesielle fakulteter. Opplyste grammatikkspørsmål (Morpho ... Last ned Bestill gratis

Navn: Latinske språk
Akhtirova O.L., Ivanhenko T.V.
Publiseringsåret: 1999
Størrelsen: 1,6 MB.
Format: djvu.
Språk: Russisk
Beskrivelse: I studiehåndboken "Latin-språk" Ed., Akhterova O.L., et al., Betraktet materialer som dekkes av grunnkunnskapen til det latinske språket for rettspraksis. Lyset grammatikk spørsmål (morfologi og blå ... Last ned boken gratis

Navn: Latin lærebok. 2. utgave
Rosental I.S., Sokolov V.S.
Publiseringsåret: 2004
Størrelsen: 3.11 MB.
Format: djvu.
Språk: Russisk
Beskrivelse: I opplæringen "Latin Språk lærebok" Ed., Rosental I.S., Materialene som dekker den grunnleggende kunnskapen om det latinske språket for advokater vurdert. Lyset grammatikk spørsmål (morfologi og syntaks ... Last ned boken gratis

Navn: Latinska Mova
SVItlica є.En, selvtillit av °.
Publiseringsåret: 2006
Størrelsen: 0,97 MB.
Format: PDF.
Språk: Ukrainsk.
Beskrivelse: I læreboken "Latinsk Mova" Ed Fullført Grunnleggende om grammatikk, o ... Last ned boken gratis

Navn: Latin for studenter av medisinske og farmasøytiske skoler
Gorodakova yu.i.
Publiseringsåret: 2002
Størrelsen: 9.41 MB
Format: djvu.
Språk: Russisk
Beskrivelse: Bok "Latinsk språk for studenter av medisinske og farmasøytiske skoler" Ed., Gorodokova Yu.I., men anser algoritmer for utdanning av ord, forslag, grammatikk, fonetikk, terminologi (topograph ... Last ned boken gratis

Navn: Latin Tannleger
Sinelnikova I.I.
Publiseringsåret: 2012
Størrelsen: 3,59 MB.
Format: PDF.
Språk: Russisk
Beskrivelse: Formålet med læreboken "latinske språk for tannleger" er å lære elevene å bruke medisinsk terminologi på latin, samt greco-latinsk opprinnelse, for å forstå teknikkene ...

Størrelse: PX.

Begynn å vise fra siden:

Transkripsjon.

2 latinske språkopplæring, wi cgudents pedagogiske universiteter redigert av v.n. Yarho, V.I. Blobody Edition femte. Stereotypisk anbefalt for offentliggjøring av departementet for generell og yrkesopplæring Russland Som lærebok for studenter av høyere utdanningsinstitusjoner, studenter i retning av "filologi", spesialitet ", Latinsky Slady) Moskva. Høyere II & KOL. 1998.

3 UDC BBC 81.2 Latin L27 Anmeldere: Institutt for romano-tyske språk i Nizhny Novgorod State Pedagogical Institute of Utenriks språk som heter. Dobrolyubov (Head. Institutt for Cand. Ped. Sciences, Assoc. Nina Rodionovna L 27 Latin Språk: Studier. For PED. I TOV på spesielle. "Fremmed. Jaz. JV.N. Yarkho, Z.A. Pokrovskaya, N.L. Katrman et al.; Ed. B.N. Yarkho, B.I. Lobody. - 5. Ed., Ched. - M.: Byst. Shk., S. ISBN Tutorial inneholder kort informasjon fra historien til det latinske språket; Systematisk erklæring om grammatikk i sammenligning med lignende fenomener i moderne språk; Leser av øvelser, setninger og tekster, beundret passasjer fra Caesar og Cicero's Works. Tekstboken har en latinsk-russisk ordbok. Den femte utgaven (4.) er stereotypisk. ISBN med CalleImiv forfattere, 1998

4 Forord Når du trekker opp en ekte lærebok, fortsatte forfatterens team fra de oppgavene som er satt foran det latinske språkkurset på fakultetene til fremmedspråk. Latin er en spesiell språklig disiplin her, designet ikke bare for å utvide den eksterne horisonten av studenter, men også for å fremme utviklingen av vitenskapelig tilnærming til det moderne fremmedspråket som studeres. Følgelig bør hovedvekten når man passerer kurset, gjøres til assimilering (1) i det latinske grammatikksystemet i forhold til den moderne grammatikken fremmed språk og (2) det nødvendige leksikalske minimumet, som inkluderer de vanligste ordene til det latinske språket, hovedsakelig ikke-derivater, som samtidig er spesielt produktive i dannelsen av ordforrådets sammensetning av moderne fremmedspråk og "International" terminologi. Dette målet forutbestilles naturen til læreboken der forfatterne ikke bare søkte for å informere studenten til den kjente mengden av reglene som utgjør grunnlaget for latinsk grammatikk, men også for å forklare fra et historisk synspunkt fremveksten av Disse reglene og sammenligner dem, hvor det er mulig, med lignende fenomener på nye språk. Samtidig ble det ansett som hensiktsmessig å fokusere oppmerksomheten til studenter på de viktigste og betydelige fakta om historisk fonetikk, morfologi og syntaks, noe som gir et relativt lite sted til unntak og Rzobenes eller forlater dem i det hele tatt utenfor den grammatiske delen av lærebok. Når du studerer grammatikk, er det mulig å bruke sine separate seksjoner i sekvensen der det tilsvarende materialet er plassert i krestomatien. Så, når du forklarer Genetivus Possessi \\ "oss, eksempler tilgjengelig for studenter umiddelbart etter å ha lært 1 nedgang; i presentasjonen av den fonetiske regelen om overgangen av en kort om i en kort kort i den endelige lukkede stavelsen, de allerede kjente studentene i Form av de tredje linjene i den tredje skjulte (mittunt) og potten. Syng. 11 Avtagende (Lupus), og ikke ordet Type Tempus eller Corpus. I interessene til systematisk 3

5 Presentasjonen av grammatikk Det indirekte spørsmålet er forklart umiddelbart etter Consecutio Temporum. I undervisning virker det imidlertid mer praktisk å gradvis bli kjent med studenter med individuelle elementer som utgjør en sekvens av sekvens (First UT Fina1e og Objectivum, så Sitoricum sitter Causale og, til slutt et indirekte spørsmål). Leseren er konstruert for samme fremgangsmåte for materialets passasje; Derfor, i den grammatiske delen, bruk av tider på Sieve Historicum og Curn Causa1e ut flere flere enn det ville være nødvendig når du studerer grammatikk i en systematisk plan. Oppgavene til den praktiske bruken av den grammatiske delen forklares også av noen andre "ikke-sekvenser" i presentasjonen. Verdien av tiden som angriper, knyttet, strengt sett, til syntaksområdet, rapporteres i morfologi-seksjonen når de er kjent med skjemaene til disse tider. Når du forklarer verbet former, er Praesens og Perfectum Indicative spesielt vurdert i detalj, siden deres faste assimilering er en forutsetning for å forstå alle andre verbformasjoner. For tiden er et komplett bord gitt, med tanke på de ulike typer drakter; For andre tider er det tilstrekkelig å begrense standardprøvene med en referanse til studenter til konsolidert tabell av verb frrm. Plasseringen av materialet i tjuevis syv deler av KRESTOMATIA er underlagt den gradvise passasjen av latinsk grammatikk i sine ubehagelige aspekter. Hver seksjon er vanligvis viet til en slags hovedemne på verbets morfologi eller navn; Den nødvendige informasjonen om syntaksen av en enkel forsyning er også også kommunisert, verdien av saken. I andre halvdel av kastomatologien er det mer oppmerksomhet, naturligvis gitt verbens syntaks og et komplekst forslag. Leseren er bygget for å sikre absorpsjon av grammatisk materiale i den viktigste induktive måten: Studentene skal oppsummeres fra separate språkfakta. Den induktive metoden er delvis brukt i den grammatiske delen: sammenligning 1 og 11, hellingen fører til forskjell av to typer nominering, som deretter er nødvendig når det er forklart av V-tilbakegang; Etter at alle fem dekonger blir studert, er et system av tilfelle som generelt er karakterisert; En forklaring på Ablativus Absolutus er avhengig av bekjentskap med de ablative synaktiske funksjonene på en omstendighetsverdi; Spise konjunktivering i de tilsynelatende setningene 4

6 sammenlignes der det er mulig med sin verdi av overavhengige forslag. B Morfologi av verbetinformasjonen til en generaliserende natur er vanligvis gitt i de innledende avsnittene i hver seksjon (f.eks. Generell informasjon om verbet, om det perfekte systemet); Det antas at studenten, som vender tilbake til disse avsnittene etter en mer detaljert studie av konkrete fakta, vil finne en nyttig oppsummering i dem. Volumet av det grammatiske materialet som utgjør innholdet i individuelle seksjoner, er ujevn. Dette skyldes at kompilatørene søkte å avsløre i delen av et bestemt emne for latinsk grammatikk. Byrden som er nødvendig for passasjen av ulike seksjoner, bør fordeles avhengig av læreplaner i en bestemt utdanningsinstitusjon. Opplevelsen av undervisningsarbeidet tvang deltakerne til forfatterens team for å være særlig oppmerksom på konsolidering av ordforrådet. Til dette formål, i hver seksjon, starter fra den andre, tildeles en gruppe setninger (de er angitt med bokstav A), som inkluderer alle ord som inngår i det obligatoriske leksikalske minimumet i denne delen. Å lese disse setningene i hver studentgruppe er en uunnværlig tilstand for det mest begrensede antall timer som er tildelt det latinske kurset, som i motsatt tilfelle, vil ordene fra det leksikalske minimumet ikke oppnådd når de støtter støtte i leseteksten. Fra setninger som er inkludert i underavsnittet B, kan valget gjøres av læreren avhengig av arbeidsforholdene. Ordspråkene og ordene i begge undereksjonene er tildelt kursiv. Når det gjelder det leksikalske minimumet, er det overalt hvor det er mulig, latinske ord blir gitt leksikalske paralleller fra nye språk: På denne måten, på den ene siden, blir memorisering av latinsk ordforråd lettere, på den annen side forklarer de ordene til latin opprinnelse i studentstudenten. Når man velger slike paralleller, ble det ansett som hensiktsmessig å tildele: a) ordene til generell indo-europeisk opprinnelse; b) Originale franske ord som representerer resultatet av den direkte utviklingen av latinsk ordforråd i Gaul, og deres derivater; c) Lån på fransk fra latin, laget i senere perioder, og deres derivater; d) Låne fra latin på russisk, engelsk og tysk. fem

7 I samsvar med dette er ordningen i ordforrådet artikkel i delene av et leksisk minimum som følger: Latinsk ord, russisk oversettelse; Bak ham i parentes er gitt etter inngangen til EP. (sammenligning) tilgjengelig indo-europeiske paralleller1; Neste, under nummer 1. De franske ordene som er tildelt fonten, er gitt (eller downtred, hvis det ikke er slike ord); De er skilt fra å låne med et komma punkt; Under nummer 2. Låning fra latin på andre nye språk er gitt. Eksempel: Di "Co, Dixi, Dictum, Erre 3-snakk, Ring (EP. Ang.l. Token Sign, Lær læring, IT. Zeichen N Sign, Zeigen Show); 1. Dictionnaire T-Dictionary, Dicton t sier; 2 . Speaker, Diction, Edict; Ang.l. Dictate Dictate, Dictionary Dictionary; Det. Diktat N, Diktatur /, Dichten å komponere dikt. Fra dette eksemplet kan det ses at de engelske ordene token, lærer og tysk Zeichen N, Zeigen er slektninger Latin DI "CO og inngår en vanlig indo-europeisk rot; Fransk dire stammer fra Dicere som følge av fonetiske prosesser som fant sted i folks latin på Gauls territorium, og Dictionnaire og Dicton er boklån gjort i en senere periode; Russisk, engelsk og tyske ord låner fra latin - enten direkte eller gjennom fransk eller med gjensidig innflytelse. Selvfølgelig kan antall lignende lån i hvert tilfelle økes betydelig; Det er viktig å presse tanken på studenten for videre søk. Blant russiske lån, som regel, de som er åpenbare på grunn av plassert paralleller, ikke gitt på andre språk. På samme måte blant lån i vest-europeiske språk, gir de vanligvis ikke de som kom inn i russisk. Så for eksempel St_oodent av det engelske fakultetet, som finner i den gitte ordboken artikkelen, dikterer verbet, uten vanskeligheter, det vil forstå at substantivdikten og russiske ord dikter, dikterer, diktat går tilbake til samme latinbasis; En student i det tyske fakultetet er like enkelt å etablere en sammenheng mellom Dichten og Dichter, Diktatur og Dictatorship. Det russiske ordet, som overfører betydningen av det tilsvarende latinske ordet og har en slektning med ham indo-europeisk opprinnelse, blir ikke gjentatt etter notatet av EP., Og det frigjøres av fonten, for eksempel: Dymed, Lnis n Navn (EP. W / CH. PATTE, LI. LLF. NAVN T), etc. 6

8 Med henvisning til de opprinnelige franske ordene, er den fonetiske utviklingen av dem, med sjeldne unntak, forklares ikke: Dette er inkludert i kompetansen til romansk filologi; Når du låner, er lånetiden og hensynene ikke indikert (fonetisk, stilistisk, etc.), for hvilket dette eller det ordet er relatert til denne kategorien. Klassifiseringen i vår opplæring er basert på tolkningen av dette problemet i det etymologiske ordbøkene til det franske språket, inkludert Bloch O., Wartburg W. U. Dictionnaire Tymologique de la Langue, 2 m. (Paris, 1950). I lån fra latin, på russisk, engelsk og tysk, er det ikke tatt i betraktning lån, eller ERO kilde; For engelsk og for tysk, kan det være direkte latin og fransk, for russisk - både latin og fransk, tysk eller noe annet språk. En indikasjon på disse relasjonene ville ha slått det leksikalske minimumet i den historiske og lin-live-ordboken på fem språk, som ikke er inkludert i oppgaven med denne læreboken. Hovedmålet som leksikalske paralleller er forfulgt, er å gi en mer bevisst læring for å lære de nødvendige latinske ordene og produktive formasjoner fra dem på nye språk. I den fjerde utgaven i den grammatiske delen ble en liste over verb av et leksisk minimum på typen formasjon av perfekt () tilsatt. I Krestomatia revideres sammensetningen av teksten på grunn av innføring av mer informative passasjer. Ved valg av tilkoblede tekster ble preferansen gitt til teksten som er mest mettet i det syntaktiske forholdet (bruk av konjunktivasjon i komplekse forslag, infinitive og engasjement). Teksten "Forberedelse for krigen med gel av andre og", "Caesar's Campaign i Storbritannia" og et utdrag fra Cicero ble utsatt for en mer eller mindre signifikant reduksjon i de utvalgte kapitlene og i forbindelse med dette - noen tilpasning. Samtidig fortsatte kompilatorene fra Toro at læringen av studenten ~ og stilen på latinsk kunstprosessen ikke er oppgaven med dette latinske språket: lesingen av teksten til de romerske forfatterne er ikke vurdert i den Som en slutt i seg selv, men brukes til å sikre det grammatiske og leksikalske materialet. Likevel, på forespørsel fra lærere og studenter, er versene av romerske forfattere inkludert i denne publikasjonen. Latinskorussisk ordbok ble gjenåpnet. I denne læreboken, individuelle seksjoner og typer arbeid 7

9 utføres av følgende deltakere i forfatterens lag (i alfabetet): Kagan Yu.m; Utarbeide seksjoner<<Лексический минимум»; подбор латинских выражений и крылатых слов. Кацман н.л. - подбор прозаических и стихотворных текстов для хрестоматии; адаптация текста «Подготовка к войне с гельветами»; составление разделов «Лексический минимум» и латинско-русского словаря. Лифшиц и.а, 338, 430, ; подбор французских лексических параллелей; подбор текстов для хрестоматии. Ло6ода в.и, ; сведения этимологического характера в латинско-русском словаре. Покровекая З.А, 451 ~ 459, ; подбор английских и немецких лексических параллелей; составление упражнений к разделам Х - ХХУII; адаптация текста «Поход Цезаря в Британию». для Савукова в.д, ; подбор текстов хрестоматии. Соколова Т.М, Ходорковская Б.Б &4. Шоnина Н.Р. - подбор текстов для хрестоматии. Ярхо в.н, 339, ; составление. упражнений к разделам 1 - IX; подбор текстов для хрестоматии; адаптация текста «Расправа Верреса с командирами кораблей».

10 Sammendrag av Latins historie 1. Latinske språk tilhører IndoE i PI og X og X språk, som også inkluderer språk Slavic, Baltic, Herman Skece, Indisk, Iranian, Gamle og Novogreic og andre. Namste med J (sjalu med med og M-språk Latin var også en gren av den indo-europeiske familien av språk. I Prii ~ Esse skisser den historiske utviklingen av den gamle Italia Latin, andre italienske språk og til slutt tok en dominerende posisjon i det vestlige Middelhavet. Sammenligningshistoriske studier har blitt identifisert obligasjoner som eksisterer mellom latinske språk ~ og. Resten av den indo-europeiske familien. Opprinnelsen til det indo-europeiske språk QT på ett språkbasert basis; utvilsomt Fellesskapet er tydelig sporet i det minste når sammenligning en rekke ord som inngår i hovedordforrådets sammensetning av latin og nye europeiske språk. Sammenlign, for eksempel: Lat. Rusk. Den. Engelsk. Frater Broder Bruder Broder Mater Mother Mor Mutter Mother Mose Død, Basis Dead Mord Mord Morta Morden Tres Tre tre Drei Tre EST er - 3. L.b. h. Det er en IST-verb som 2. I den historiske utviklingen av det latinske språket er det flere stadier som er karakteristiske for synspunktet Intern evolusjon og samhandling med andre språk. I begynnelsen av 1. Millennium BC i Latina (Lingua Latina) sa befolkningen i et lite område av Laci (LCITIUM), som ligger i vest for midtdelen av Apennine-halvøya, langs Tiberens nedre grense. Stammen, bebodd av Lati, ble kalt LA og N og M og (Latini), hans språk - sentrum av denne regionen ble byen Roma (R6MA), etter navn

11 Som United Around Ham, begynte de italienske stammene å kalle seg romerne (Romam). De tidligste skriftlige monumentene på det latinske språket, som vi har, går tilbake antagelig på slutten av brukerens slutt - begynnelsen av V-århundrer f.Kr. e. Ero - funnet i 1978. Utviklingsinnskriften fra den gamle byen med en T R og K a (50 km sør for Roma), datert det siste tiåret av UI-tallet. BC. Er, og utdrag av den hellige påskriften på kirkens rusk (funnet i 1899 under utgravningene i Roma-forumet, refererer til ca. 500 f.Kr.). De gamle monumentene i ACS inkluderer også ganske mange gravsteiner og offisielle dokumenter i midten av det 11. århundre. BC. e. (Av disse, de mest berømte E P og T og F og romerske politiske figurer av samfunnsvitenskap og teksten til senatets oppløsning på Guds helligdom. Disse kildene gir et rikt materiale for å gjenopprette den fonetiske strukturen til det gamle latinske språket og å forstå prosessene som skjedde i den. Den største representanten for den arkaiske perioden innen litterær språk er den gamle romerske kommet ut i T (OK BC), hvorfra 20 komedier og en komedie kom til vår tid - i passasjer. Imidlertid bør det bemerkes at vokabularet til komedien kommet ut og det fonetiske systemet på språket er allerede betydelig nærmer standardene til Latin 1 V. BC. e. - Tidlig 1. AD. Under begrepet "klassisk latin" betyr et litterært språk som har oppnådd den største uttrykks- og syntaktisk sele i prosaiske skrifter av C og C E R O N A (BC) og C E Za (BC) og i poetiske verk i EP og L og I (70-19 BC. E.), Gorac og I (65-8 f.Kr. er) og omtrent i og d og meg (43 f.Kr.). Latinsk litterær språk i denne perioden fungerer som et studieperson i vårt høyeste utdanningsinstitusjoner. Fra klassisk latin, er det vanlig å skille språket til den romerske fiksjonen til den såkalte P om Sir om perioden, kronologisk sammenfallende med de to første århundrene av våre krønike (den såkalte epoken til det tidlige imperiet). Faktisk er språket til prosaiske forfattere og diktere i denne tiden (Seneca, Tacit, Juvenal, Marzial, Apuli) preget av betydelig originalitet i valg av stil; Men siden det foregående 10

De 12 århundrene av reglene i det grammatiske systemet på det latinske språket blir ikke krenket, den angitte delen av det latinske språket på "Classic" og "Post-Class" har en ganske litterær enn språklig betydning. Som en separat periode i det latinske språketes historie, de såkalte posene, de kronologiske grensene som er vi århundrer. - Eraen i det sene imperiet og fremveksten, etter høsten, barbariske stater. I verkene av forfattere av denne pore - for det meste historikere og kristne teologer - mange morfologiske og syntaktiske fenomener, forbereder overgangen til nye romanske språk. 3. Dannelsesperioden og blomstrende av det klassiske latinske språket var assosiert med transformasjonen av Roma i den største slave-eierskapsstaten i Middelhavet, underordnede sin kraft omfattende territorier i vest og sørøst for Europa, i Nord-Afrika og Asia Minor . I de østlige provinsene i den romerske staten (i Hellas, Malaya Asia og den nordlige kysten av Afrika), hvor, ved tidspunktet for erobringen av deres romerne, var det greske språket og høyt utviklede greske kulturen utbredt, det latinske språket gjorde det ikke Få mye spredning. Ellers var det et spørsmål i det vestlige Middelhavet. Ved slutten av det 11. århundre. BC. e. Det latinske språket dominerer ikke bare i hele Italia, men 8 som det offisielle statsproget trenger inn i områdene i Pyreneanske halvøy og den nåværende Sør-Frankrike. Gjennom romerske soldater og handelsmenn finner det latinske språket i sin samtidige form tilgang til massen av lokalbefolkningen, som er en av de mest effektive midlene for romaniseringen av de erobrede territoriene. Samtidig er de nærmeste naboene til romerne - Celtic-stammene som bor i Gaul (den nåværende Frankrike, Belgia, delvis Nederland og Sveits) mest aktivt nominert. Monteningen av romerne av Gaul begynte i andre halvdel av det 11. århundre. BC. e. Og det ble ferdigstilt på slutten av 50-tallet. BC. e. Som et resultat av lenge. Militær handling under kommandoen til Julia Caesar (Gallean Wars.). Samtidig er romerske tropper inkludert i nær kontakt med tyske stammer bebodd i omfattende områder øst for Rhinen. Caesar gjør også to kampanjer i Storbritannia, men disse kortsiktige ekspedisjonene (i 55 og 11

13 54 år) hadde ikke alvorlige konsekvenser for forholdet mellom romerne og britene (Celts). Bare 100 år senere, i 43 N. E., Storbritannia ble erobret av de romerske troppene, som var her til 407. Således, i omtrent fem århundrer, før det romerske rikets fall i 476, har stammene som bebodd Gallia og britene, samt tysker som opplever den sterkeste effekten av det latinske språket. 4. Latin i hans folk (samtale) variasjon - den såkalte vulgære (i betydningen av folks) Latin - var språkbasert grunnlag for nye nasjonale språk, forenet under det generelle navnet på R om M og HC og X . Disse tilhører også språket, som ble opprettet på Apennine-halvøyens territorium som et resultat av den historiske forandringen i latin, fransk og Provence A L C og i språk utviklet i den tidligere Gaul, og med P a ns k og th og Pugalck og Y - på Pyreneanske halvøya, rett 0- r om M og Ns til I - på territoriet til den romerske kolonien i regionen (i form av dagens Sveits og i Nordøst-Italia), er jeg på territoriet av den romerske provinsen Dakia (nåværende Romania), M om LD og med til og noen andre. Med generelliteten av opprinnelsen til romanske språk mellom dem, er det for tiden betydelige forskjeller. Dette forklares av det faktum at det latinske språket trengte de erobrede territoriene gjennom en rekke århundrer hvor han selv som et språkbasert basis var noe endret og inngått komplisert samspill med lokale stamme språk og dialekter. Et kjent trykk på tilhørende romantikk språk pålagt også en forskjell i den historiske skjebnen til de territoriene som de ble dannet i lang tid. Likevel beholder alle romanske språk i sitt vokabular, så vel som, selv om det i stor grad i morfologi latinske funksjoner. For eksempel tar vi fra romantikkspråk den mest kjente franskmenn. I området Vocabulary er det nok å sammenligne latinske ord Mater, Frater, Causa, Grandis, Centum, Mill, Vincere, Sentire med fransk bare, FRIE, Årsak, Grand, Cent, Mach, VainCre, Sentir, som er det samme som i latin. Det verbiske systemet på det franske språket representerer videreutviklingen av former for verb, som har blitt planlagt i folks latin. Under dannelsen av et fransk litterært språk har en sterk innflytelse av Latin Sin-12 gitt

14 Drosjer, under påvirkning av som ble dannet i den franske grammatikken, reglene for godkjenning og rekkefølge av tid (Concordance Des Temps), separate involverte strukturer, infinitive svinger. 5. Forsøk på romerne underliggende til seg selv, stammene som gjentatte ganger har gjennomført ved 1. år. BC. E. og 1 C. n. E., hadde ikke suksess, men de økonomiske båndene til romerne med germanianer eksisterte i lang tid; De gikk hovedsakelig gjennom de romerske koloniene Garrisons langs Rhinen og Donau. Dette minner om navnene på tyske byer: CBLP (fra Lat. Col6nia Settlement), Kobienz (fra Lat. Confluentes, brev. "Kobling) - Koblenz ligger ved krysset av hjernen med Rhinen), Regensburg (fra Lat. Regina Castra), Wien (fra Vind6bona) og annen latinsk opprinnelse i det moderne tyske språkordet Wein (fra Lat. Vinum), Rettich (fra Lat. Radix - Root), Birne (fra Lat. Pirum), etc., betegner produktene av romerske landbruk, som eksporteres for Rhine-romerske kjøpmenn, samt vilkår knyttet til konstruksjonssaken: Mauer (fra Lat. MuriS - en steinvegg, i motsetning til bakterien. Wand - Woven), Pforte (fra Lat. Porta ), Fenster (fra Lat. Fenestra), Strasse (fra Lat. Strata Via, dvs. "Causeway)" og mange andre. 6. B og T og de eldgamle sporene på det latinske språket er navnene på byene med en integrert del -chester, -caster eller -castle fra LAT. Castra Military Camp og Castellum Styrking, Foss - fra Fossa Ditch, Col (N) - fra Colonia Settlement. GÅR: Manchester, Lancaster, Newcastle, Fossway, Fossbrook, Lincoln, Colchester. Britisk erobring i V - UI BB. De tyske stammene i vinklene, Saksov og Yutov økte antall latinske lån lærte av britiske stammer, på bekostning av ordene som allerede ble oppfattet av tyskerne fra romerne. WED: LAT. Vinum, den. Wein, eng. Vin; Lat. Strata, det. Strasse, engelsk. Gate; Lat. Campus - felt, det. Kampf, eng. Smr. 7. Verdien av det latinske språket for den gradvise og langsiktige dannelsen av nye vest-europeiske språk er bevart og etter høsten av det vestlige romerske imperiet (tradisjonell dato for byen). Latin fortsatte å forbli språket i staten og skolene i den tidlige refortel broderskap av riket (dannet på slutten av det 5. århundre), som absorberte en betydelig del 13

15 av det vestlige romerske imperiet; Den frankrike staten, som ble et imperium (Karl stor tok på 800-tallet av keiseren), brøt opp i midten av det 9. århundre (i 843) på uavhengige stater i Vest-Europa - Italia, Frankrike og Tyskland. Orientering i disse statene i flere århundrer av nasjonale litterære språk som er tvunget til å feriested i samleie mellom dem for å hjelpe Latino. Gjennom middelalderen og senere er det latinske språket språket til den katolske kirken. Rollen som Classicoo Latinoro i ERA (XIV - XVI århundre) er eksepsjonell (XIV-XVI århundre), når humanister som var representanter for den progressive strømningen i den tidlige vestlige europeiske borgerlige kulturen, viste stor interesse for gammel kultur og når forfattere, Ved å bruke latinske språk, søkte de å etterligne antikke prøver, spesielt språket i Cicero. For eksempel er det nok å nevne navnene som er skrevet på det latinske språket T om m og og m om r a () i England, Erasma Rotterdam () -in Holland, Tom Moso Kam P en Erl S () - i Italia. Latinske språk blir det viktigste middel til internasjonal kulturell og vitenskapelig kommunikasjon. MhorobeKoboe spredt latino språk forårsaket behovet for å grundig studere det i skolene, ordbøkene ble gjort opp, overføringer og bekreftelser ble publisert (trening Postsj: fy med en substitusjon, ord for ord, latino oversettelse, med notater og analyse av alle ord); Det bidro også til penetrasjonen av det relevante latinske ordforrådet til nye vest-europeiske språk. For eksempel, latinske ord fra utdanningsområdet og skolen: Magister Mentor, Lærer, Schola School, Tabula Board, - kom inn i moderne live språk i form av engelsk. Master, skole, bord og det. Meister, Schule, Tafel. Latino opprinnelse av det. Schreiben, Schrift (fra Scrfbere til å skrive, scriptum skrevet). På engelsk har det latinske ordforrådet hatt en betydelig innvirkning gjennom fransk som et resultat! Erobringen av England i XI århundre franske normanere (normanere) l. EP. Engelsk Sår, seier, kunst, farge med lat. N6bilis, Vict6ria, 1 Norman "<северные люди») - северогерманские племена скандию\вских стран. В начале Х века они захватили северо-западную область Франции, получившую поэтому название Нормандии, и стали носителями, францу1ской феодальной культуры. 14

16 ars, c61or. Mange lån ble laget av engelsk i Renaissance Epoch og direkte fra Latin. Inntil XVIII århundre forblev det latinske språket språket til diplomati og det internasjonale vitenskapens internasjonale språk. Spesielt var det latinske språket i XII-tallet. Oversatt fra Arab Canon Medical Nauk\u003e Den store middelalderske encyklopedikologien A V og C e n n y (Abu Ali Ibn Sina); På latinsk oversettelse, ble det kjent i Europa. Rapporten er allment kjent i Europa. Og om åpningen av "New World"; I latin ble det første dokumentet utarbeidet i historien om russisk-kinesiske relasjoner, den berømte n e p c o R 1689 ble utarbeidet på latinsk skrev deres skrifter av den nederlandske filosofen med P og N o z a (), engelsk forsker Nbuton (), jeg om m om n om med omtrent i () og mange andre. I de senere år, i landene i Vest-Europa og Sør-Amerika, har en bevegelse oppstått for bruk av det latinske språket som et internasjonalt vitenskapsspråk. Flere kongresser opprettet for dette formålet med en internasjonal organisasjon, et spesielt magasin kommer ut. Til slutt fungerer Latin, sammen med gammel gresk, i lang tid, som en kilde til dannelsen av internasjonal sosio-politisk og vitenskapelig terminologi. Så på russiske og andre europeiske språk kom inn mange ord av latinsk opprinnelse, for eksempel: Kommunisme, sosialisme, revolusjon, diktatur, n rubler, dekret, konstitusjon, reform, imperium, republikk, demonstrasjon, niklamasjon, etc.; Konferanse, kongress, hær, lov, forfremmelse, liberal, lovlig, etc.; Sertifikat, institutt, universitet, fakultet, forelesning, konsultasjon, eksamen, student, laboratorium, publikum, rektor, professor, lege, lektor, utdannet student, etc.; Emne, objekt, predikat, attributt, aktivt, passivt og i vest-europeiske språk, også Singularis, Pluralis, Verbum, Adjektivum, Indicativus, Conjunctivus og andre grammatiske termer; kultur, litteratur, realisme, sentimentalisme, artist, verktøy, ytelse, natur, opera, solist, etc.; Motor, AR.Mature, Design, Kalorifer, Corps, Transmission, Broadcast, Radium, Radio, etc.

17 Grammatikk Fonetikk Alfabet 8. Latinsk uttalelse har gjennomgått en rekke endringer i sin historiske utvikling, delvis relatert til de fonetiske prosessene som forekommer i nye vest-europeiske språk. Den moderne lesningen av den latinske teksten i forskjellige land er underlagt normer for uttale av nye språk. Nedenfor er den tradisjonelle lesningen av latinske brev, vedtatt i russisk pedagogisk praksis. Designer navnet på uttalt navnet på uttalen av en A A A-AE [A] N N EP [P] B C C D D E F R G G H H 1 I J J Til K Li Mt OE CE de E EU GE JOTA KA EL [B] [K] eller [D] [ E] [S] [G] [B] [I] X [K] [T] OROPQRRRSSTTUU VV XXYY ZZ Om KU ER ES TE U VE I IXILON ZETA [O] [P] [K] [R] [S] eller [z] [t] [u] eller [v] [v] [i] eller [y] 1 [z] bokstaven y y ble brukt bare i ord lånt fra det greske språket, og hørtes som [y]; Uttalen [I] oppsto i skolepraksis under påvirkning av det russiske språket, der det ikke er noen foran lukket labialisert [y]. EP.: LAT. (Fra gresk ..) Syllaba - stavelse, symph6nia - konsonance, russisk. Syllabic, symfoni. seksten

18 Det ovennevnte alfabetet i forhold til antall bokstaver (25 bokstaver) er noe forskjellig fra alfabetet i KjiasSian-epoken, når bokstavene V og 1 også var vokaler (nåværende U, U; 1, I) og konsonanter (nåværende y , y; j, jl). Brevet til forsvant veldig tidlig; Sporene av den er kun bevart i noen forkortelser, for eksempel til eller Kal - den forkortede skrivingen av ordet Kalendae - kalender, som ble preget av den første dagen i hver måned. Bokstavene Y og Z finnes bare i lån fra det greske språket. Vocales 9. I klassisk latin, som i mange gamle indo-europeiske språk, varierte de d om LG og E og til R og T og E vs. Lang vokal er gjort betegnet av et fjærmerke (f.eks. A), et kort - tegn - (a). Lang var dobbelt så lenge som den korte. Mengde (dvs. relativ varighet - lengdegrad eller kort) av vokalen som et middel til å skille mellom mening (iiberfri, NYG Book; Syro sent, songo jeg så), et middel til å uttrykke en grammatisk form (venit den kommer, en sprakt han kom) og i mange tilfeller oppdaget stressestedet i ordet. Senere har forskjellen i vokaler i tallet mistet aksen. For tiden er antall vokaler når lesing ikke reproduseres. I vår opplæring er antall vokaler betegnet i readstatologien bare i tilfeller der det er nødvendig å bestemme form av ordet, skille mellom betydningen og stagningen. I den grammatiske delen (deler av fonetikk og morfologi), er antall vokaler også betegnet for å karakterisere elementene i ordet (grunnleggende, suffiks, flexions) og å forstå regelmessige fonetiske endringer. 10. I det latinske alfabetet betegnet bokstavene av den såkalte M og N O F T O H og (dvs. en-eyed). Deres seks: A, E, I, U, U, men Monofrats var tolv: seks lange og seks flere shorts (uttalen av en lang forskjell fra uttalen av en kort og tømmer). 1 I mange ordbøker og publikasjoner av verkene til romerske forfattere, er brevet J ikke brukt; For å referere til konsonanten med energisk vekt på den første vs.: Aigit Gold3. 2. Ekstremt sjeldne Dyfthong Ei er uttalt som et monosyllært [EI]: Neuuter verken den andre, Europa Europe. Vanligvis utgjør vokaler e + u ikke difteng. Z. Dyfongy Ae og OE (fra mer gamle AI og OI) ble til monofhtongs avbildet av to bokstaver (såkalte digrafier). Digrafua AE betyr lyd [E]: Aedes, Aedificium [Edifi, C; Ium] Bygning; Praemium itagrad; Praesens Norse, Cash. 1 I vår opplæring er antall vokal i den endelige lukkede stavelsen bare betegnet før finalen S (som før denne konsonanter er det for eksempel en lang vokal og kort). : Audis Lytt, Capis Ta. Før alle de andre begrensede konsonantene er bindingsvitenskapen forutbestemt av den ovennevnte regelen. 2 I tabellene for morfologi er korthet av en slik vokal ikke betegnet. 3 EP. På tysk, et enkelt ord auch. atten

20 Nye vestlige språk i ordene til latinsk nedstigning, ikke vanligvis å skrive AE. På tysk, latinsk opprinnelse (fra AE) forklarer i de lånte ordene i Type Praserts, Pramie. På fransk forsvant den DIGRAF AE helt: bygningen, estei, tilstede. På engelsk Skrive AC under påvirkning av fransk mer \\ I del lagret brevet for bokstaven E: Present, EDIORE, Esteem Respekt (Lat Verb

21 språk, og på tysk ga ordene lånt fra latin, to forskjellige brev: K - i lånene i den gamle æra, Z - i ord lærte i middelalderen med en bok. For tiden er det to måter å lese brevet C: den såkalte "klassiske", der den er uttalt i alle stillinger som K, og den tradisjonelle, som reproduserer forskjellen som stammer fra sent latin og har oppnådd på nye språk . I denne læreboken ble en todelt lesning av latinbrevet C adoptert: fra før E, jeg, Y, AE, OE lest som det russiske bokstaven C. Denne regelen er lett å huske, sammenligne følgende latinske ord i alfanumerisk sammensetning og tilsvarende ord på språk fransk, engelsk, tysk og russisk: latinsk fransk engelsk tysk russisk caputhode. Kapitalkapital Kapital, Capitel Capital Capital Color Colleur Colo (U) R Kolorieren Koller. Coloring, men: centum cent. Cent. Centenary Zentimeter, Centure, Start av Sto Centaine. Prozent (nami. "Ifølge Civis sivilisasjon, sivil sivil sivil zivil ning sivilisasjon [! $ Vis] pour-cen! Bærer hundre") 2. 5 mellom vokaler uttalt [z], og i andre stillinger som [s]: rosa Rosa, Acciiso Crowing 1. Men: Solus Odlt, servus slave, scribo jeg skriver. 3. Jeg tatt for å uttale forsiktig (som på tysk eller fransk). 4. Bokstaven q brukes kun i forbindelse med deg før vokaler, brevet forsyning qu er lest som: Aqua vann, Quinque fem. 1 I navnene på eget, lånt fra gresk, er Intercal 5 mer korrekt å uttale som [S]: Disse, .YS Testa, Agesilaus Atecilai. tjue

22 5. NGU-kombinasjonen før vokaler er uttalt som: NPGUA-språk; Kombinasjonen av SU er uttalt som i ordene Sudeo Jeg anbefaler, SUESCO blir vant til, Suavis er hyggelig (og avledet). 6. TI-kombinasjonen i den klassiske tiden i alle stillinger ble uttalt. Men allerede i IV - V århundrer. Det var en mykning i tradisjonen som tradisjonelt forblir og fortsatt i treningspraksis: forholdet sinn (ons: rasjonell), initiumstart (ons: initialer) 1. Men TI og i stillingen før vokaler er uttalt som i STI-kombinasjoner, XTI , TTI: Bestia Beast, Mixtio Lifting, Attius Atti (eget navn). 7. I ordene som er lånt fra det greske språket, overføres de greske aspirater (konsonanteres krefter) med bokstaver med H, som i bokstav RH [R] og Th. T] har fullstendig mistet sin lydverdi; To andre aspirater er uttalt som slisset: CH [b], pH [t]. Denne skrivingen har bestått hovedsakelig og i nye vest-europeiske språk. For eksempel: Latinsk Tysk Engelsk Fransk Russisk Ch6rus Chorus Chorus Choir Physica Physikk Fysikk Fysikk Teater Teater Teater Teater Rytmos Rytmos Rythm Rythme Rhythm Under påvirkning av lån fra det greske språket på slutten av det 11. århundre og i 1. århundre f.Kr. e. Kombinasjonen av CH har blitt når de endrer seg i noen latin av opprinnelsen til ordene i stedet for [k], for eksempel: Pulcher i stedet for pulceren vakker, Gracchus i stedet for Graccus Grakh. 8. SK-kombinasjonen tilsvarer den russiske [CX], for eksempel: Schola School (ons: Scholastics). 13. Blant de konsonantlydene er det såkalt n e m s E. gammel grammatikk betegnet en glimmer term muta (littera ble antatt), glatt - 1 tilhengere av "klassisk" notatet foretrekker å holde i alle posisjoner notat ti. 21.

23 Liquida. Kombinasjonen av en stille (vasket) med jevnt kalt latin ord t du t a c u t jeg q u i et "kart med glatt". Mulige Muta-cum-væskekombinasjoner inkluderer: S, BG; Pl, rg; Dl, dr; Tl, tr; GL, GR; Cl, sg. Slashing 14. Antall stavelser i ordet tilsvarer antall vokallyder (inkludert difthongs, se 11). Situasjonen er: 1) foran ensomme konsonanter (inkludert qu): RO-Sa Rose, A-Qua vann, Au-Rum Gold, EU-RO-PA Europe; 2) Før kombinasjonen av Muta Cum Iiquida og før de nyeste konsonante andre kombinasjonene av konsonanter: PA-Tri-A hjemland, SA-GLT-TA-pil, Fatt-Tu-PA-skjebne, Rups-Tut Point, Dis-CI-PH Vitenskap, rekkefølge, A-GRF-CO-IA-landbruk, A-Gentrum Plough .. Mediumspenning (frkarativ ringing) Sound J (IOTA) mellom vokaler i uttalen doblet, fordelt mellom to stavelser: Pejor er uttalt Pej-Jor verste; 3) Prefikset skiller seg ut: de-spep-do ned, ab-ssip-gjør rive, abs-ce-do retrett, ab-ia-tl-ves ablatives (klemme eller separere, case), ab-es-se . Stavelsen er enten om t til m. (Den endelige lyden er vokal, difthong), eller A til RYT M (sluttlyd - konsonant). Antallet av stavelsen 15. I den klassiske latinske, hver stavelse på sin egen måte eller D O L G og M, eller til R og T og M. O T K Si S L O til P og T og M Vlasnogo - til R og T. Alle andre stavelser - D om LG og E. (den lukkede stavelsen som inneholder en kort vokal er lang, siden en ekstra tid er nødvendig for å uttale sin konsonant). Eksempler: I ordet VI-A Road Slog Virat: vokalen er plassert foran vokalen (10, s. 3); PF-IA Ball - Åpne stavelser PF- og -LA KORT: Deres vokaler i naturen, og den er preget av W-skiltet; Pi-La Mortar - Her er en åpen stavelsesblanding: Hans vokalanfamilie av natur, og dette er merket -;

24 rai-vanlig fattig - åpen stavelse av raume; Den inneholder difthong (se 11); Scrlp-Tor-forfatteren er en lukket stavelse av scrlp-lang, og den inneholder en lang lyd 1; SP-VA-skogen er en lukket stavelse av SP-lang, til tross for kortheten av vokalen F1. Fra det siste eksemplet er det klart at lengden på den lukkede stavelsen ikke alltid samsvarer med antall vokalen. Stroke-reglene er som regel, ikke satt på den siste stavelsen. 2. Følgelig i dobbeltordene, vekten - på den opprinnelige stavelsen (uavhengig av nummeret). 3. Sultipleord (mer enn to stavelser) har vekt på stavelsen, hvis han er D o l o r; Hvis den nest siste stavelsen til R og T om, er vekten på slutten av stavelsen (uavhengig av nummeret). Dermed er det nødvendig å vite antall tonnevis av innsats for stress i multi-line ord og er nok til å vite. Eksempler: FL-II-en datter, sci-en-ti-en kunnskap - vektlegging faller på den tredje fra slutten av stavelsen, som i t om sverm fra slutten av stavelsen - ot til krusninger "før vokalen Derfor til P ATK og Y (10, s. 3, 15); MA-G (S-TER Lærer, Fe-Nes-Tru-vindu, Per-Fec-Tus Perfect, Ind (G-NUS uverdig - Accent Falls på t om sverm av slutten av stavelsen, som det er å ryske, derfor d om LG og th, uavhengig av antall vokaler inneholdt i den; Na-Tci-Ra natur, eller-n ~ -re Dekorer, ar ~ -trum (14, s. 2) Plog - vekten faller på om sverm av stavelsen av stavelsen, siden hans vokal d om l om naturen; In-Su-La Island, Li-Quf - DUS Liquid, E-MF-Gro Ness - Fokus faller på den tredje fra slutten av stavelsen, siden i t oo fra slutten av fargen på den korte i naturen. 1 over stemmen til den lukkede stavelsen er merket av Bare nummer om nødvendig, hvorfor indikerer mengden av denne vokalen 23

25 De viktigste fonetiske lovene 17. I ulike perioder med historien til det latinske språket, opererte fonetiske lover, kunnskap om hvilke som muliggjør forståelsen av sitt morfologiske system. De viktigste fonetiske lovene inkluderer følgende. 18. Regressiv assimilering av konsonanter) 1. Avansert D og T før S er fullt assimilert. F.eks. 1. l. Cedo verb perfekt: base * ced + si\u003e cessi; 1 Perfekt fra verbet Concutio Shaking: Base * CONCUT + SI\u003e CONCISIsI. SS-kombinasjonen på slutten av ordet er forenklet: DOS Tegn fra * prikker\u003e * doss. 2. Ringende posterior g og ringende leppe B før døve og Ts er bedøvet (kombinasjonen av C + S på brevet er betegnet av bokstaven X). F.eks. 1. l. Perfekt fra verbet rego jeg vil først: * reg-si\u003e rec-si (skriftlig: rexi); c) "Pin * reg-tum\u003e endetarm; 1-l. Perfekt fra verbet Scribo Jeg skriver: scrib-si\u003e scripsi; supin * scrib-tum\u003e scriptum. 3. Ringe front-band d før s. g. r. ft g. det er helt assimilert: Assocodo-tilnærming fra AD + Sydo, AggricDir Attack fra AD + Gradior, AR Rape på AD + Rap O, AFFE Jeg tilbyr fra AD + FDO, ATRAHO NRIVE fra AD + Traho. Arrfpio er nok fra AD + Rapio, Ahiido Flier fra Ad + Liido. 19. Den sammenhengen S som et resultat av lydsporet gikk inn i R (den såkalte rotasjonsretten 2). Fra å sammenligne de infinitive former for verbet Esse og ethvert korrekt verb, for eksempel Laudare, Det kan ses at i det første tilfellet infinitive suffiks er det på grunn av ES + SE \u003d ESE), i den andre - den. Historisk suffiksinfinitive og for de riktige verbene, men i stillingen mellom Vokaler s passet til G ~ så det viste seg formen Laudare ros, Audlre lytte, etc. P .. Et annet eksempel er endringen i grunnlaget for verbet * * ESEE i ufullkommen og fremtiden 1: ES-AM\u003e EGM, ESO\u003e hans og etc. Tegnet (stjerne eller stjerne) her og senere er skjemaet angitt, ikke vitne til skriftlig, men en begrunnet historie med utviklingen av lydene på det latinske språket. 2 ved navnet på det greske bokstaven P - "rho". 3 Overgangen S i R er også vitne på tysk (pretary av WZG i form av Gewesen Communion) og på engelsk: ons. Var og var. 24.

26 20. Handlingen av Rotatizm-loven endte, tilsynelatende til begynnelsen av IV-tallet. BC. E., og ordene som er inkludert i det latinske språket etter denne tiden, beholdt de intergrene S: Philosophia, Rosa. Intervocalen s oppsto i de opprinnelige latinske ordene som et resultat av ~ tilgivelse -s-etter en lang vokal eller forskjellig (causa fra Caussa, cisus fra Cassus) og bevart (eller gjenopprettet) i vanskelige ord, hvor verdien av det andre medlemmet ble tydelig følt (de-silio kuller med et enkelt verb Salio, Ni-Si, hvis ikke med SI union hvis). I alle disse tilfellene hørtes den interleverte døve, og uttalen av den i moderne skole praksis som N N EP [P] i B [B] o o o [o] [r] [k] [r] [s] [t] [u] c med ce dd de [k] [d] ee [e] eller pqqr r frgg eu [c] ge [g] ts st ku er es te h la [b] [i] uuv vu ve jota ka ш [k] xx и и × uu il zz ypilon zeta [i] eller [y] 1 [z] [t] h 1 ijj til k li mt brevet i [z] eller [v] [v] du ble brukt bare i ord lånt fra det greske språket, og hørtes som [y]; Uttalen av den fremre russiske eller språket, der det ikke var tydelig i skolepraksis under den lukkede labialiserte [y]. EP.: LAT. (Fra gresk ..) Syllaba - stavelse, symph6nia - konsonance, russisk. Syllabic, Sim Fonia. 16 (25 ovennevnte alfabet i antall bokstaver) Flere V er forskjellig fra alfabetet i Kjiassian-epoken, når bokstavene 1 betyr og vokaler av nonsens y, y; Brev til deg, u; 1, i) (nåværende og konsonant og (US J, JL). Det forsvant veldig tidlig; sporene ble bevart bare i Kal - noen forkortelser, for eksempel, til eller skrive ordet forkortet på kalender, som Kalendae - indikerte den første dag i hver måned. Z Brev Y og Skogo finnes bare i lån fra gresk språk. (Stemmer) Vokeller § 9. I den klassiske latinen, som i mange gamle Indo, europeiske språk, forskjellig D om LG og E og en lang vokal (f.eks. A), en kort adopsjon er å signere - (a). Til R, og det er vokaler. Tegnet var dobbelt så lenge som en lang kort. Antall (dvs. relativ varighet - lengdegrad eller kort) av vokalen som serveres Som et middel til å skille mellom mening (iiber Free, NYG Book; Syro sent, Songo I så), var det å uttrykke den grammatiske skjemaet), og i mange senere er det en særskilt tid (Venit det kommer, en suspensjon, han bestemte seg for stresssted i ordet. Offentlige mengder av antall vokaler, aksen har mistet. Lesing er ikke i på spill Oh sentrum I vår opplæring er antall vokaler betegnet i hustleriet til Mathiya bare i tilfeller der disse er skjemaene til ordet, og skille den grammatiske delen av ordene i ordet (seksjoner er betegnet (grunnlag, og fonetikk er også suffiks, det er nødvendig for flexions) og definisjoner av vekt. Morfologi) egenskaper og for i mengden av elementer av forståelse av regime av lette fonetiske endringer. § 10. I det latinske alfabetet betegnet bokstavene av den såkalte M og N O F T O H og (dvs. en-eyed). Deres seks: A, E, I, U, U, Men Monofrats var tolv: seks lange og seks korte (uttalen av den lange forskjellen fra fremdriften av den korte og timbre). 1 I mange ordbøker og publikasjoner av verkene til de romerske forfattere i bokstaven J, er den neuter diftong verken en + u utgjør ikke EI-komplekset [EI]: verken en annen, vokaler Ei difthong. Europa Z. Diftenhi Ae og OE (fra flere gamle i Monophton, med en energisk vs.: Ajigit Gold3. Avbildet av to AI og bokstaver som en Europa. Vanligvis OI) (så snudde phraphs). Digraf ae betyr lyd [e]: bygning; Praemium, Aedes, Aedificium Praesens Itagrad; [EDIFI, C; IUM] Norse Cash. 1 I vår opplæring, antall vokal i den endelige lukkede stavelsen av betegnelsen S (siden det skjer før dette, er det også en vokal og kort), for eksempel: Audis Listen, Capis tar. Før alle, forblir det bare før de endelige guidefinite konsonanter, den obligatoriske vicency er forhåndsbestemt av den ovennevnte regelen. 2 I tabellene for morfologi er korthet av en slik vokal ikke betegnet. 3 EP. På tysk, et enkelt ord auch. 18 Nye vestlige språk i ordene til latinsk opprinnelse, vanligvis ikke å skrive AE. I det tyske språket forklarer Latin Origin (fra AE) i de lånte ordene til Type Praserts, Pramie. På fransk, Degaf Bygg, Estime, Present. På engelsk Skrive AC under påvirkning av fransk mer \\ I del lagret brevet for bokstaven E: Present, EDIORE, Esteem Respekt (Lat Verb Cessi; 1 Perfekt fra verbet Concutio Shaking: Base * CONCUT + SI\u003e CONCISIsI. SS-kombinasjonen på slutten av ordet er forenklet: DOS Tegn fra * prikker\u003e * doss. 2. Rengjøring av posterior g og ringende lipber før blind mi s og t er bedøvet (kombinasjonen av C + S på brevet er betegnet av bokstaven x). F.eks. 1. l. Perfekt fra verbet rego jeg vil først: * reg-si\u003e rec-si (skriftlig: rexi); c) "Pin * reg-tum\u003e endetarm; 1-l. Perfekt fra verbet Scribo Jeg skriver: Scrib-si\u003e scripsi; supin * scrib-tum\u003e scriptum. 3. Ringe front-band D før s. g. r. ft g. assosiert Fra AD + SDoo, Aggricdir Attack fra AD + Gradior, AD, AD + Gradior, AFFE Jeg tar fra AD + Fond, ATHOHO nær annonsen + Traho,. Arrfpio er nok fra AD + Rapio, Ahiido flom ut av AD + Liido. § 19. Den sammenhengen er som følge av at lydsporet gikk inn i R (den såkalte rotatisme loven 2). Fra trådene til verbet Esse sammenligning av former for infi og ethvert korrekt verb, for eksempel Laudare, ses at i det første tilfellet av infinitive suffiks er (grunnlaget for es + se \u003d esse), i det andre - historisk, er suffikset av som infinitive og for de riktige verbene, men i arrangementet mellom vokaler s passet i g · så det viste seg formen Laudare andre esse t. Lytt, etc. Det er i ufullkommen og fremtidig tegn på lyder 24 Audlre et eksempel. Modifisering 1: * ES-AM\u003e Grunnleggende om EGM , Ch. Agola * ESO\u003e Dens og d. Skjemaet, når du roser, ikke (stjerne eller stjerne) her og senere betegnet av vitnets vitne, men en begrunnet historie · språkutvikling. 2 ved navnet på det greske bokstaven P - "rho". 3 Overgangen S i R er også vitne på tysk (pretary av WZG-form av Gewesen Communion) og på engelsk: ons. Var og var. § 20. Handlingen av rotatizisme loven endte, tilsynelatende, i begynnelsen av N. E., og ord, vokal innført. Inntil IV på latin etter denne tiden ble jeg holdt i den opprinnelige latin -ss, etter en lang stemme eller diftong (causa fra Caussa, Cisus fra Cassus) og bevart (eller gjenopprettet) i vanskelige ord, hvor verdien av For det andre var tydeligvis følt medlem (de-silio hoppet med et enkelt verb Salio, Ni-Si hvis ikke når Si Union om). I alle på de forvirrede tilfellene hørtes den intergrenale s døve, og uttalen av den i moderne skole praksis som hans og navnet på den sammensatte troen. (Pagitiv) Geneti "VUS Avtalt Dati" VUS - oftest er tilfelle av ikke definisjonen. (plikt) - indirekte tilleggssak; Indikerer vanligvis emnet eller personen som handlingen er adressert på. Accusati "VUS (akkusativ) - Direkte supplement tilfelle. 1 Det spesifikke fenomenet til det latinske språket er bruken av multa (pl.) Zlato .. (AU. P u.mo (!", 28 - På antall betydning: Plisimmelius og ankelt Jtln. Omnia Sunt R om Kina i - Dixit Aurum. Sredne Mez », Ni H 0<<Все аблятив AbIati"vus - (отложительный, или отделительный, па­ деж). В латинском аблятиве слились функции трех падежей, не­ когда существовавших обозначал место, i n s t r u m е n t а 1i s дие и самостоятельно: откуДа и 1о с а tl v u s место действия. собственно происходит аЬ движение, обозначали соответственно ору­ В зависимости от контекста ablati"vus жет обозначать действующее лицо, орудие действия, ства места, времени, причины, образа действия Vocati"vus щении языке (звательный) название этого являются лица падежа формы - предмета. украинском пор: «Галю». В (§ 321 - 335). современном Заимствованиями звательного определенной стилистической до сих мо­ обстоятель­ падеж, в котором ставится при обра­ или нет. 1а t i"v u s удаление; падежа, из русском старославянского иногда с целью: боже, отче, сыне, княже. употребляемые В и белорусском языках звательный падеж сохранился друже Форма (от «друг»), звательного сынку падежа в (от «СЫНОК»), латинском Галю языке (от почти всегда совпадает с формой именительного. ТИПЫ СКЛОНЕНИЯ § 29. правило, дежных Изменение в имен присоединении окончаний, ск и х к различию падежам основе которых немного. Распределение восходит по к в имен и числам слова латинском по п я т и конечных состоит, соответствующих как па­ языке сравнительно т и п ам с кл он е н и я звуков индоевропей­ осн О в. Распределение Тип склонения II III имен по типам склонения Конечный звук основы Окончание Gen. sing. -3- -ае -0- -1 согласное согласный гласное -r- -IS 111 IV -и- -us V -ё- -ci 29 Иногда слова в результате претерпевала ния, так числа что не по всегда опознания единственного формой действия падежных форме можно ределенному типу для в склонения именителыюго падежа служит и слова в должна к оп­ признаком родительного приводится падежа единственного практическим форма основа видоизмене­ принадлеЖIЮСТЬ Поэтому которая законов некоторые именителыlOГО определить склонения. числа, фонетических формах словарях падежа наряду с вместе с заучиваться нею. К именам первых трех склонений тельные, так и прилагательные при надлежат § 30. только относятся (§ 74 - 93). К как и IV V существи­ склонениям существительные. а) В связи с тем, что в процессе развития латинского склонения конеч­ ный гласный основы в ряде случаев сливался с флексией (напр., dat.-аbI. склонений - окончание из -is и -ais -ois, потю pl. 11 склонения - pl. 1 -i окончание и из 11 - oi), в живом латинском языке исчезало ощущение исторически возникшей структу­ ры слова и происходило пер е раз л о ж е н и е, Т.е. перемещение границы между морфемами: за основу стали принимать ту часть слова, которая при склонении ос­ тавалась неизменной: III stell- склонении гласном (ср. в 1 склонении, § 49). lир-, во agr-, verb- 11 склонении, mar- в Хотя подобная трактовка основы, вызванная переразложением, принята во мно­ гих нормативных языка латинских грамматиках, целесообразнее оперировать при лингвистическом изучении историческими именными основами, латинского отражающи­ ми древнейшее состояние индоевропейского склонения. б) Наличие развитой системы именных основ и падежных окончаний сближает латинский язык с русским, сохранившим шесть трем склонениям. Следует при менном русском языке так этом иметь же восходят к падежей и распределение имен в виду, что типы индоевропейским основам, тинском: слова типа сmежz, земля восходят к основам на сmoл, на -u конь, село, (ср. лат. IV поле - к основам на -о (ср. скл.), типа камень, имя, дочь, слово рического развития - путь, кость - склонения лат. 11 -8 i к основам на согласный (ер. лат. (ср. лат. 111 по совре­ как и в ла­ (ср. лат. 1 скл.), типа дом к основам на в - III скл.), типа к основам скл.), типа скл.). В ходе исто­ русского языка конечные звуки основ, вступая во взаимодейст­ вие с падежными окончаниями настолько видоизменились, и подвергаясь различным фонетическим процессам, что число склонений сократилось до трех, а средством различения слов по склонениям в современном языке служит форма именительного падежа. В западноевропейских сохранилисъ в лежит артиклю. Possessive Case языках флективного В английском языке остатком окончаний того же числа. (-5, склонения роль в оформлении именной и окончание множественного числа, чание множественного числа 30 признаки немецком, но и здесь основная флексии больше всего падежа принад­ является во французском - форма только окон­ -х), восходящее к одному из латинских падежных ПЕРВОЕ СКЛОНЕНИЕ (основа на -а-) К первому склонению относятся имена, оканчивающиеся § 31. в пот. sing. имена ж е н с к о г о на -з, в на диграф -зе [е]. Как правило, это gen. sing. рода; ИСЮllочением являются существитель­ ные, при надлежащие по значению к мужскому роду (напр., роёtа поэт, моряк). nauta Флексия склонения 1 восходит к индоевропейской основе на -а-. Образец склонения stella. f ае звезда (основа: stеШi-) SinguГaris Падежи stеШ! stellae stellis Асс stellae stellae stellam АЫ. stсШi stellls Nom, Уос. PluraLis Сеn. Dat. § 32. Как сохраняется видно почти stеШiгum stеШis из таблицы, во всех конечный падежах гласный единственного и основы ного числа. Основа в чистом виде представлена формой singularis, где сохраняется а. гласный основы сократился: В в nominatlvus singularis ablatlvus конечный stellii. к основе accusatlvus singularis -а­ множествен­ stella- прибавляется окончание -т, перед которым гласный сокращается; в нове прибавляется -rum -5. Эти. же окончаниi/. (из древнего характерны склонении, причем окончание accusatlvus pluralis genetlvus pluralis к ос­ *-s6m), в accusallvus pluralis и accusatlvus для большинства других singul?IГis -т и окончание -5 своиственны всем латинским именам муж­ ского и женского рода. Общим правилом для всех склонеllии является совпадение форм nominatlvus и vocatlvus pluralis, а также datlvus и ablatlvus pluralis. В 1 склонении, кроме того, совпадают формы. genetlvus sing., datlvus sing. и nominatlvus pl., оканчивающиеся на -зе. Конечный элемент этих падежей восходит к более древнему (архаическому) дифтонгу ai (§ 11, п. 3). 31 <../ Существительные § 33. оканчиваются -tura или слова 1 на -а на -sura), с склонения в ряде nominatlvus singularis согласным (напр., на Новые языки, заимствуя латинские -ia, -ntia. склонения, усвоили сы, причем в предшествующим и их словообразовательные суффик­ случаев последние претерпели фонетические изменения. rosa cultura Используем для сравнения латинские слова: familia семья, scientia ка, mensura мера. знание. natura l1рирада. роза. terra земля, gloria слава, возделывание земли, 06работ­ В русском языке латинские слова оБЫЧIIО сохраняют свою форму: роза, фами­ лия, натура, культура. Во французском языке конечное (с muet), причем КОllечное латинское [атillе, science, nature, culture, mesure. латинское -а дает сочетание -entia всегда неПРОИЗIIОСИМое дает -епсе: -с rose, terre, gloire, В английском языке обычно -а > , -Jeg,\u003e -hth, -ntia\u003e -ps, -ura\u003e -ure: rose, herlighet, familie, vitenskap, natur. Kultur, mesure. På tysk, finite -ia\u003e -ie, i andre tilfeller, og forsvinner vanligvis: Familie, Natur, Kultur, men rose. Det kvinnelige slekten av lånte latinske ord for tilbakegang er vanligvis bevart. Og på nye språk, se også å skille kategorien grammatisk slekt. § 282, 284. Den andre deklineringen (grunnlaget for § 34. -0-) til den andre nedgangen i rel. ~ Er navnene på M du er til om ja, som slutter i svetten. Og med en radar ro er snill på. Synge. på -us, -gen. Synge. Både prøve 11 GLUL01LELLY MIDDLE RAD 5 CAKE LUPUS PUER AGER VIR VET TRE TIL; gutt; blek; ektemann; ordene; Grunnlag: Osiiova: Osliova: Grunnlag: Grunnlag: Lire-Pucro-Agrb-Virb-Verbb-Lupus Lupi Dat. Laro Ass. Lupum AA. Lair VOC. Lire Puer Pucri Pucro Pucrum Puero Puer AGCr Agri Agro Agrum Agro AGCR VIRI VIRI VIRI VIRUM VIRI VIRABUM OLEL. NOI1L. . ~ Jeg, E ::! ~ V) 32 ro -rr), fødsel har en end-mannlig glad ~ ro (ett ord på bekvemmeligheter, verbum deso vecho er en fortsettelse av bordet ... nom., OE / L. DAT. ~ Ass. ~ Jeg ~ ~ Lupi Luporum Lupis Lupos Lupis WSA. NIE -1. Agr1 t felt; Pueri Puerorum Pueris Pueros Pueris Agri Agrorum Agris Agros Agris Viri Verorum Viris Veser Verbis Fell: Lupus, IUP1 T Wolf; Puer, IUP1 Puerl t gutt; ager, vlr, vlrl t mann, mann; verbum, verbl n ord. 11 Deklinasjoner går tilbake til en indo-europeisk basert på Flexy -0-. Men lyden av basen fungerer som følge av fonetisk i pålitelig 1 enn endelig - Grunnleggende Endringene i skjemaene til den mannlige rase på su-her (det var en veksling av navnene på ca. § 157, 1; § 168, latin, form SKL. -O / E-; 1). Dette er det eneste tilfellet i vokal1vus singularis forskjellig fra form av cucusat1vus ugler med skjemaet med hvert av tallene; i en rekke inkludert disse tilfellene av alltid ender av slekten. ca. 11 nominelle1vus singularis ender. 2. Nominat1vus navn i ja når sjeldnere, skråning. § 35. Kommentarer til bordet. 1. Vocal1vus singularis navn på CP. Finalen er betydelig uavhengig av-. Dette er til - den generelle regelen for medium navn som faller de er EP. På russisk er "vinduet åpent" tilhører. Og "Åpne vinduet", "Windows fra dekningen" og "Åpne vinduet". rumpa. § 36. Fra PL-kartleggingen. 1 og 11 nedgang i tilbakegang, tilfelle av en fremtredende vokalbase på 1 AA. Sing., Gen. Pl. Likheten er sett mellom to bare på vokalbasen: og typer ytterligere SYL. - Det opprettholdes i den oppførte betalte, den endelige vokalbasen 11 SCL. -0- Også presentert i dem, men langstrakt (o). DAT. på -1s og aa. Pluralis i begge dekonger sammenfaller, slutter (de endelige vokalene ble slått sammen med bøyningen). Pades ay /. Olel. R /. Rumpa. R /. DAT. R /. Åh /. R /. Synge. Forfall en II 2-167 om arum orum som OS (ektemann. R.) 15 er 15 33 § 37. Det bør spesielt stoppes på former for nominatlvus ssh gularis. 1. I den første deklineringen av nominatlvus er singularis forskjellig fra Novy (Stella-) OS bare til reduksjonen av den endelige vokalen (Stack). 2. I navnene på -us, den andre deklineringen av den ekte ende, fra et historisk synspunkt, bare den konsonantlyden S, med-basert på -6-: * Lup6-S; Ifølge fonetikken for Kamam Latin-språket (§ 23) i den endelige lukkede stavelsen, flyttet stemmen 6 før s til og: * lurbs\u003e lupi.is 1. I navnene på Puer Type "* Pueros) og agriperen" "Agros) Endelement -6s i resultatet av fonetiske endringer forsvunnet. To VA-rike navn på -ge (med rot E og CE og E, som oppstod fra adskillet Pa-kvelden, 3. Yach, R,) Finn Overholdelse på russisk I dagens ord og vind, sammenligne skjemaer, merker vi hva i vinden. Nominatlvus singularis på latin eksisterte et språk med AOCOBA om en gang om i en og jeg er på en dykker på 11 til grunnlag av slutten av enden (så synd g.: -s, som kalt og C og Mr. Nominative i den overveldende og 11 dekontaminasjonen av DV, og den dannes enten når i navnene på SIVs navn), eller fra grunnlaget Uten slutten av navnet på 1 RM og T og C og C og N -S, som i 1 nedgang (så nominativ) 2. Asigmatiske flertall av tilfeller har null slutt. En spesiell sak som slutter på er -m: nom. Synge. EDELLOM Mellomnavn,\u003e Belli.im. Funksjoner av den andre deklineringen a) navnene eier på § 38. Ovidius forsvunnet -ius (f.eks. Lucetius Lucretia, Filius sønn i skurkenheten. H. på -1, (og ikke på -i), og hold vekten i Camelovidi, Fili. Meus sterkere pronomen i angst enhet. H ektemann. Ektemannen. Skjemaet MI: Ovid) og sakenes ord: (§ 110) Har en Disces, MI Fili Learning, Son! B) Noun Locus. Lett i en sort (Ingen lyd S) er dannet av navnet på det greske bokstaven A 34 - Sigma. ektemann. og jfr. R .: fra tale; Steder IOCL Steder Loca \u003d separate steder (passasjer) fra boken, sett med steder, terreng, område, land. c) substantiv skjema: svette. Fra substantivene § 39. Det viste seg for å være de som: Mentum Deus Gud har i en sak. h. parallell DF, Gen. Deorum og DEUM, DAT.-ABL. Dels og DLS. og del hvilken 11 SKL. Den mest produktive for ordet-dannende-kari-, -ori-, -ment-. For Serenia, Instru-Montharius mynter, Notarius-skjermer, Auditorium Hall Tools, Fundamentum Base. Disse suffiksene i latin, medium, men ikke århundrer; I de nye tingene som eksisterte, sammen med ordet, publikumsspråk i så mange nye språks suffikser i ord, var produktene i den klassiske typen periode igjen stål. Laboratorieordene, en ambulatorisk, nallotopuu dukket opp; Sammen med ordene og hastigheten. "Ineiniii, grunnlaget for Ilocmamehiii, forskriftene; - etter type rosarium (rosa hage) akvarium, terrarium, herbarium dannes. SUF-kari-, betegnet spesialitet, penetrert til tysk og ga Sufi Fix-fix Og verktøy -eg (Monetarius\u003e Miinzer), men allerede fra de tyske fundamentene: Spinner Spinner, NBGGEG Slüsnel, Fernsprecher-telefon. Se også § 281 - 283. Fest tredje tilbakegang § 40. Den tredje deklinasjonen inneholder navn historisk på COG L og SN Names Genetlvus synger. På -1s. I III-deklinering ble lyden forenet og TRS RODOB, som slutter i den første gruppen COGLASNOE-deklineringen, deklineres. I CM Eshchenna utgjør navnene på den andre spesielle deklineringen). Gruppe (to tredjedeler av den tredje, GL og NO, kalt navnene med fundamentene: grunnlaget for den tredje til -1, som er utsatt for analoge effekter av konsonant-typen. Den tredje konsonant deklineringen (grunnlaget for konsonant) egenskaper § 41. 111 av konsonant som faller til den tredje konsonantnedgangen, inkluderer navnene på tre klaner (mann, kvinne og medium), som har i en stavelse mer enn i svette. Synge. Gen. Synge. På slike ord blir ikke kalt ekvivalent. Grunnlaget for navnene 111 i det konsonantforslaget slutter med en lovet lyd, som forventes av en vokal. Følgelig, ifølge den tredje comachomy, er declineringene avtar-35, navnene er ikke lik grunnlaget for en s omtrent G og s. På grunn av det faktum at grunnlaget kan avslutte substantivene 111 nesten i samsvar med dannelsen av danner en rekke fonetiske single sort: svette. Endringer, antall navn på konsonant SCLLO-skjemaet SCL. Lyden og til nominati "vesen singularis av det nominative er preget av 111 SKL. -OS, -S, -us, -es, substantiv, f.eks. Sash, Sing., 111 På alle fall kan være konsistent med dem, - o, - - io, dette mangfoldet er assosiert med en rekke fundament inkludert i SKL., og morfologisk bare til to 111 typer med n u l e m og s og m og m og t og c og m slutt nominati "ves singularis: kommer ned i -P. Men (§ 37). Substantiver med R e d N e g av den konsonante lyden av basen, har snill, svette. Uavhengig av finalen s. C n u l e i m. Ponumman "E-prinsippet om formasjon, relevant 111 personer mellom former for nominasjon og former for indirekte tilfeller av indirekte tilfeller av indirekte identifikasjon og assimilering av relasjoner, essensen av saken, det eneste tilfellet er tillatt i form av Liu møter i teksten, det er lett å bestemme det første (vokabular) Form Maltory Case. Grunnleggende som gir en nominasjon med null ende av § 42. Til deres nummer inkluderer det grunnleggende, 1, G og på forsiden band-band-navnet n og S. I dette tilfellet, under påvirkning av fonetiske lover, endrer ordet av ordet enten i de nominative saksenhetene, enten i indirekte poods, enten i alle tilfeller. A) OSNO i -1-, -G-om nom . S. Konsul, Gen. s. Sopsul-er, grunnlaget for Soci. Nom. S. Orator, Gen. S. Orator-er, grunnlaget for orator- (om reduksjonen i svetten. S. For det grunnleggende , se nom. S. § 10, s. 1). representerer grunnlaget med null ending. b) Grunnleggende på -P-. NOM. S. Gyldig navn, Gen. S. Nomln-er. Grunnlaget for svette ~ PS . (Null End), og i glatt de i svetten. Pades ~ går inn i · no-me-nis\u003e mi-pis. 36 RV Median Open stavelsen beholder indirekte (§ 21, s. 1): NOM. s. Forholdet alt svette. s. OnceJ4, Gen endres. s. Ration-er. Den endelige nasal lyden opprettholdes til samme kategori i grunnlaget for ordet ration-indirekte tilfelle. Alt i forsvinner. Grunnlaget inkluderer substantiver av homo, h0d1fni5 personer med veksling i hjertet av en lang o (i svette.) Og kort i (i alle OCTAJIBIBIBIX-saken). c) om med n om på uten vokal -s-. Gen. s. Mor-i5. Grunnlaget for to5- lagre s. (null slutter), og i indirekte tilfeller av 5\u003e R i henhold til rotasjonsloven (§ 19): "MOS-IS\u003e MOR-IS. NOM. S. TEMPU5 Tid, Gen. s. Temp6r-i5. Dette er Et av tilfellene når basen blir utsatt for en endring i svette. S. og i gen. s. Nova Temp65-. Siden i den endelige lukkede stavelsen ()\u003e u (§ 23), svette. S. "Temper\u003e Tempiis. Gen. s. "Temper-er\u003e Temrbr-er i henhold til både rotatiisme (§ 19). Nom. S. T5 temperament, tilpasset, i ren form i svetten. Til samme kategori, er grunnlaget, genus, Gen ~ Ris er glad for å få to substantiver type vekslende basert på korte ordforråd alternativer: og gen () sibirisk språk veksling av vokaler type non60 geniis fra "GEPBS; I andre tilfeller, bortsett fra rumpa. Geepo-. (). og (EP. I himmelen.) Nom. s. S., grunnlaget for VEP ~ G - fra VEP ~ 5-. Av de tre siste eksemplene er det sett fra den siste, og til hjelp av hvilken i andre tilfeller er sigmatisk at 5 er tilfelle (§ 43) her på slutten, dannes formen av nominasjonen.. Grunnleggende. Å gi Sifll4Bjich Noil4invrivs § 43. Med hjelp av enden av dekning av svette tilfeller. s. Hvilke ender med en paternal eller dannet i store smerter -5 eksisterende lekkasjer: Frontbånds lyd 111 døve -c-, fallende, base eller -to-, ring -t-, -D-; Baksiden er mindre sannsynlig - på løfte -R-, -. a) o s n o in-s- og -v-. Pandarisert med og g uttale kombinasjon s. Sammen med slutten av s svette. . ~ C-) "~.:! ~ Actis I LCX i TCMPIIS N Nomen N Base: Grunnlag: Grunnlag: Grunnlag: Grunnlag: Orator- Actat-LCG- Opamar IR-lov TCMJXIS-\u003e TCMP6R- NOMFN-\u003e NOMIN- K.ACJI ORATOR T ACTIS ACTIT-I, ACTIT-I ACTIT-EM ACTIT-E LCX LCG-ER LCG-I LCG-EM LCG-L TCMPIIS TCMP6R-I "Temp6R-I TCMPIIS Temp6R-C! Nomcn nomin-i5 nomin-j nomcn nomin-l wes. ORATOR ..FS ORATOR-UM ATITOOD LCG ..FS LCG-UM TCMP6R-L TCMP6R-UM NOMIN-I NOMIN-UM DAT. AY ACTAT-UM 1 S: OGL8SNO 1NPA Orator Orator-I "Orator-I Orator-EM Orator-L Ass. OEN. I WOS. OEN. NOM. ~ ~ (Fra gruppen sammenlignbare, henholdsvis: -t), - 05. DAT. ORATOR-IIIS AETIT-IILS LCG-IILS TEMP6R-IIS POMIP-IIS ASS. ORATOR..F, ACTAT..FS LCG..FS TCMP6R-1 NOMIN-La Orator-IIIS Actit-Iils LCG-IILS Temp6r - IIIS PMIN-IBIS 39 Tredje vokaldedusering (grunnlaget for § 47. Kroppen til den tredje G L og C med R-enheter 11 O M -I-) fra SugaryIIIYIIIYIYIYIYIYIIYI Fra dette kan det ses som svette. Det er null som slutter, og s., I svette. s. Det er skapninger på -y, -al, som alltid i den menneskelige medulla, det var en første eneste vokal tate av den fonetiske IMSP "Bjii i svetten. S. Grunnleggende -I- i resuliya er forkledd (det blir til eller forsvinner). For eksempel: grunnlaget for grunnlaget for Osiiov Mari, animali-, eksemplari-, potten. Tag. Nom., VOC., Cell. Dat., Plur., VOC., CE. . " DAT., § 48. AA. "ANLMAL 11 EXEMPLAR N OCILOBA: EXEMPLIIRF- OSNONYE: Osnonye: Marl- Anini3ll-Mare Maris Mari" Anlmal Animalis Apimsh Exemplar Exemplarfs Exemplarf MQFia Maribus Animalia Ancalium Animalibus Exemplia Exemplarium Exemplaribus Som sett fra bordet, av substantiver Declination Voice-typen følger Generelle regler DECLANDING NAME MED VIRKSOMHET GJELDENDE FUNDRINGER: ABL. s. har en lang vokal base (mari med marl, wi .: lupo basert på lupo-, § 36); I svetten. Ass. Pl. Den vanlige enden av den midtre typen -3 blir tilsatt til Osliov (§ 35, s. 2): Mari-A, så midlertidig A (§ 46). I Gen. Pl. - Karakteristisk for III SKL. Ending -UM: Mari-Um, som tempor-um. Gen. s. og DAT.-ABL. Pl, i motsetning til konsonant-typen (§ 45 og 46), tviler deponeringen av den ferdige glatte, jeg tviler på. Sammendrag av LiBl-presserende nærhet til de foregående rjjachbim (a). Reduksjon og i skjemaer s. - Enig i den generelle regelen om antall vokaler (§ 10, nr. 1). Imidlertid er R i ordet Exemplar - Resultatet av Dissimulation: Excmplal\u003e CXCMplar, som Singularis fra Singulalis (CF. Pluralis). Svette. 40 I eller G, sporet av yuken. For Dolp1m -s har slutten av den nye på -1-. -Bus, og lagt direkte til operativsystemet på denne måten, er former for disse sakene ligner de samme tilfellene av konsonantfallende, og dette gjelder for Marfbus). mari). § 49. Også til skjemaene (Igis og Maris, Igfbus Dat. S. på -1 (IEG1 og den angitte likheten førte til fremveksten av skolets regjeringer, som er i samsvar med grunnlaget for vokal-typen, skjemaet Det tas til Toraya som er foregående, grunnlaget for det foreldre substantiv av saken om enden av enden av hr. L a s n o g o r l a s n o g o type a) aya. "Forskjellen fra destillatene varierer fra forskjellige fra) s. -1- I motsetning til NOM., VOC., Ass. Pl. -12 i Gen. Pl. -Ium, i kontrast, den tre typen (mari, -is. Fra dedikerte relasjoner en slik forståelse av miljøer ved ende: men Temrbjt); -3 (Maria, men Temrbga); -Um (marium, men Temrbgum). Den historiske forskjellen i fundamentet ignoreres, folnic med substantiver i den klassiske latinen, men fra synspunktet til den brakt av MA-rettigheter. II er ikke bakken. Den tredje blandede deklinasjonen § 50. Noen konsonantiske former var like i lydformene av vokalens sammenheng, for eksempel i Gen. s. -Er fra type, selv om 111 skråning av den tilsvarende opprinnelsen (§ 48). Den konsonant typen på slutten, og i vokalen lovet vokabular av forholdet - det var et tilfelle av et tilfelle av en kobling ende-to -s; DAT. og aa. -FBUS, som i vokalarbeidet ble utarbeidet fra vokalbasen -1- og tilfellet av båret, mens i konsonant tine -fbus ble med i akkompagnementet. I alle tilfeller avslutter de basen av basen. I prosessen med historisk utvikling av det latinske språket førte lyden av individuelle former for å blande grunnlaget og påvirkning av en konsonantype til vokalen. I det faktum at det var så for deklinasjonen, oppstår RO av slekten på -1 som et resultat. Blandet min -1-gen. pl. å avvise -ium. Det er forskjellig fra konsonant eneste odds (det opprinnelige fundamentet er klart oppdaget her). § 51. Tilhørigheten av substantivene 111 i fallende til 41 S m. Typen bestemmes av følgende eksterne tegn: i Gen. s. Den endelige - er foregått av D i A eller R i para pars deler, Gen. s. Del-er (to konsonanter); Følgende, Gen. Pl. Partium (historisk parti-um). 2. NOM. s. R a v n s l zh n s n s substantiv slutter på eller - er 2 eksempler: Vulpes Fox, Gen. s. vulpis (i både pa dezh like antall stavelser); Følgelig, Gen. Pl. vulpium (test vulpi-um); Civis Citizen, Citizens / CA, Gen. s. Civis; Følgende, Gen. Pl. Civium (historisk civi-um). 1. Kontakt L. § 52. Prøve av dekning av substantiv tilfeller av antall blandede pars f vulpas del av Fox F type3 f civalgs t, en borger, en borger sillgula, .is pars vulpass gen. Rrtgs vulgs cvgs det. Parti parte vulpi vulpem vulpe civi civem non ~, wes. Rumpa. Åh!. Nom, pluralis wos., Ass. Gen. DAT., AA. § 53. Meni møter fra navnene på rution vulpium vulpibis civium vulpium vulpibis civium civium blandet deklinering flere substantiver butikk endelige lovet mat grunnleggende har en rumpa. s. Valp, som ligner på slutten av unntaket., Rapportens latin og i en rekke forfattere av den klassiske tiden ofte (Civis). § 54. CVGS Frater, Fratris C O M L A S N O M U U. I broren, i rumpa. s. (-Im) 111 Form Ass. Pl. på-er skl. Med grunnlaget for -gr. og aa. s. (-en). For eksempel: Pupps f s. Puppi. rumpa. og aa. s. Nouns har substantiver, parentis vanligvis Pater, Patris foreldre (Nitsa), også far, estimert matr, matris i III passform faller. 2 Unntak kombinerer nouvenys Juvenis, er ungdom, Canis, er hund, tilbøyelig ved IP-O R i Nei i Decalion. 3 Ifølge PI-blandet nedgang er to substantiver skråstilt av to medium Cordis 11 hjerte og OS, Ossis N Bone (Sweat. Pl. Corda, Ossa; Gen. Pl. Cordium, Ossium). Slekten: 42: 1i1s Jeg tørster, Febns I Feber, jeg Securls Rne, samt navnene på byer og elver på Secreir, -En: Tums Narblfs jeg i Baluna og noen andre, Tibr. Tibens Ass. s. på -im og aa. s. på -! De er også noen ganger tilsvarende Classfs I NAVFS jeg sender, ignorerer T OLO. Ferro Ignique Vastare onntoutoun Sword og Aqua Ignique Interdicere reflux fra vann og brann (formel av fordømmelse på § 55. FLM, brann; eksil fra fosterlandet). Noen funksjoner i § 56. v1s f substantiv formi bare tre ganger. h. skjema fra grunnlaget for rumpa. Pl. Deklination Force (Basis på saker: Svette. Vel Rattacism: Sweat. Og 111 V1s, Ass. -1-) har Vim, AA. U1. Vedas. H. Formbi "Vis-med overgangen S\u003e G i henhold til kreftgen. Pl. V1rium, DAT. Og Ay. Pl. V1ge, V1riis. § 57. To BOS, Bovfs M, I Words III SKL. Kjelleren av tittelen Nei / ll., Senfs ou: s. jupprter diftonu far og i utgangspunktet hadde en shos. A-akse. JBV- fra BOS Juppfter Gen. DAT. LBVFS JBVFS Bovi "JBVI Ass. Virkelig jbvea ay. Lav JBVE NOM., § 58. Grunnleggende til BOS land. Pluralis stigende Jupiter. Form svette Desertion av saken av singularis -, sak. Prøvenummeret på JUPPFTCR, JOVFS T Jouu- med ordet Pater stammer fra fusjonen av Ocllobbi en tyr, ku og en WOS., ACC. Ovs gen. DAT., Boum Bubiis AA. Flere ord III SKL. Former for tilfelle av to forskjellige vanligste ord av denne typen: iter. Itini! Rfs n Way, Seni! X, t gammel mann. Regler for navnene på navnene § 59. til s. På: III SKL. Og de viktigste ekskluderingene av M du er k om m i slekten, inkluderer ord som slutter i svetten. -O (SERM6, OPLS Tale; Ord6, Fnis Order; klasse) 43-veis (arbeidskraft, oris arbeid, arbeid) -os (kunder, Odis Guard; Mos, Moris Temper, Toll) -EG (Venter, Ventris Belly, Imber Imbris regn) U -es er ikke lik (Rys, Rödis ben; Limes, PIS grense, Border) ~ -H (indeks, ICIS Pointer) -Cis, -nis, -guis [-Gis] (piscis, er fisk; Finis, er ende; Unguis, er spiker, klo). § 60. De viktigste unntakene i slekten \\ A: Sago, Camis, kjøtt; Aggy, oris tre; MEGSYS, MEGSODIS LEX, LEGIS lov. Barn: Sog, Cordis Heart; Os, Offls Mouth, Ansikt, 05, Ossis Bone; Cadaver, Eris Corpse, Veris våren; AES, AERIS "Kobber. Preshjja; Quie ~ Quiutis Norma; e r e d n e iter, iter, § 61. Pot. S. K f. Ordene som slutter på: - Tas (Civltiis, ATIS-samfunn, stat) -tus (Virtiis , Iitis Mot, Valor) -S med foregående konsonanter 1 (ARS, Artis Art, Mens, Mentis Mind, Rah, Pacis World, Pias, Navis, er Ship) -es Estimert (Rub, er Rock ) -Do, -go, -io (Fortitiido, Inis Bravery, LmaGago, Inis Image, Ratio, Onis Mind) § 62. Store krav Mt om hvilken type ord: som Assis Ass (Roman Coin); Mons, Montis Yura , Pons, Pontis "Bridge, Fons, Fontis Kilde, Dens. Dentis tann; Mensis, er "måned, Orbis, er sirkel; ordo, lnis ordre, klasse. E r n e r om ordet vas, vasis fartøy. § 63. Pot. S. K s r e d n e m Dette er ord som slutter på: -ah (Royta, -e, -1, dikt, atis -ag (taser, er grammatisk, ATIS-bokstav) anfmal, Alis dyr; Exemplar, hav; Aps form) -Eps (Fnis navn) 1 til kombinasjoner S med tidligere konsonanter, inkluderer også en gruppe C + S , betegnet av bokstaven x. 44 - bgis -us, gen. s. eller sogrbgis -eris (Corpus, Body, Opus, Operais arbeid) hals) 1. -ur (guttur, IIRI er den viktigste § 64. Unntak av Musk om snill) Salt, R om Lepus, Lerbris Ord: Hare, Sol, Solis Sun, Salis, Salis (Singularis Mus, Muris Mblub. Av og til midten fjerde nedgangen (basis på -y-) § 65. For den fjerde nedgangen, Nounen M Uzhos eies av den typen, med Re.: Fructiis, USA T IV SKL. Fliczing av Skoy Tåken har en slutt fra slutten friksjon, Ned (rammeverk av tilfeller av WSA. Dat. Ass. Ay. § 66. Ending Finite IV i KO, og Min mann er snill - null grunnleggende. Fruktu-), Cornu Horn (Base Comu-) Pluralis NT Cornu Comu Comu Comu Comu Cornu Fructl1s Fructuum Fruclibus Fruclus Fructibis Comuum Comu.il Comibis Som kan ses fra bordet, blir vokal Oclloi3bi bevart hvor den er erstattet av f.eks: og - oss. Desertion i alle tilfeller (ofte i den utvidede form pl., Nom. S. Middels vokal n fruktu fruktus fruktui2 fruclum fruclu gen. -Us, på horn. Singularis t nom., USA n Sigmatic forlengelse s. Potten. Går tilbake til Base I-. Fructus-prøve i begge typer slutter på -u. Gen. S. Noen artubus fra R-ord Artus ved analogi med IV SKJ1. -U-felles, medlem, 111 -U), unntatt DAT. -Hold. faller. Lagret Lacubus fra Lacus i DAT. -Hold. Pl., Innsjøen. 1 middels slags alene ord jus, juris rett, rettferdighet, lac, lactis molo caput, capftis hode, kapital. 2 Navnene på den mannlige rasen og Thug har dal. s. på -11. 45 nom. Og i og rumpa. Fra den generelle regelen er Maria også sammenfalt av flere nummer. De har former for svetten. og rumpa. Slutt 111 SKL., On -s. Gen., DAT. og aa. Pl. ha de samme endene, SKL. (WED: Frukture og Civium, Fructibus og Civibus). -Og (jf. Mannlig slekt, pl. Ocklessing, som i navnene på § 67. iv 111 av deklineringen av den mannlige slekten, formidler ofte de eksklusive formasjonene på. EG: Hva og navnene "Statumfrie fra det grunnleggende av supi status, status, USA t stående, tilstand, posisjon; video, v! di, v! suffi, vide 2 se - v! Sus, US T Sithuage, View, Expar / Axe; Cado, Cecidi, Casum, Cadet 3 PA-data - Casus Fornuftig. § 68. Sto, Stuti, noen få ord er brukt fra dem: KA, løsrivelse (manus iv fallende Domus, US F Tempel .., Oya Hand, .., Oh bare i en rekke tall. Såkalt dagen andre måneder): Tribus, US Torial Associations, F er den kvinnelige slekten. De fleste (Domus-teamet .., Oh før ..,); Manus. US F Ru løsrivelse); LDUer, LDUUM F IDIS (brukt før .., 15. mars i mars, mai, juli, oktober og LZ-thioo (for det første generiske, så Terry som under Den fulle befolkningen i Republikken i Republikken ble delt). Noun Domus har en rekke parallelle (og mer supplement til 11: airs. S. Domo, Gen. Pl. Domorum, Ass. Pl. Domos. I Nareny Value, Dom! Før .., og (fra den gamle- CII "Om det lokale tilfellet), Domum før .., Oh, Domos på .., er, Domo fra før .., y. § .69. (OH) Skjema dannet av den femte deklinasjonen (OSLTOVA ON -) § 70 . Til det samme om den femte typen, er deklineringen av slutten ~ ~ ~ ~ deres flexion går tilbake til grunnlaget for suspensjonen i svetten. Nouns on -CS, Gen. s. · På s. Fokusering - svetten. Sigmatisk. Navn V SKL er få, men noen av dem er svært vanlige, for eksempel: RCS, Tore; F Sound Dics, Die! E etter T, GR F (Gone Base) ting, virksomhet, vokalens gråt (grunnlaget (grunnlaget av DIU-) dag (vanligvis mann -i-. I form av kvalifisert, d om lo t. Dette er viktig for definisjonen av sjokkens skjold. 46 s. Med okher anet min ja; i feminin det betyr n og Zh n s dag, med r om k); Fidex, fide1 f (base fide-) lojalitet, tro, tillit. Fullstendig i begge tallene er bare to ord tilbøyelige: dør. Navnene, i flere res og resten, for det meste, som er distrahert, har de formen av bare tallet ikke brukes av nominasjonen som sammenfaller med og rebelling tilretteleggende tilfelle i det hele tatt eller tilfelle, med det eneste nummeret. Prøve wos. Fidets Dius Ryus Dius Rie Lidci Fidei Fidem Fide Diei Rubum Dierum Diei Rubus Dierus Diem Die Rubus Dies Diebus R'i Rem AA. RO § 71. Pluralis rubber rumpa. Allerede sillgis sillgis tilfeller nom., GE / L. DAT. V Ryblis Alle morfologiske formanter som ble brukt i Met i andre \u003d Basert V SKL., Avviser. + S (re-s; CP. Fructu-S). Etterbehandling av gen. s. -1 DAT. s. fra. Slutten på -1 er funnet i III-konsonantnedgangen (orator-i), IV-nedgangen (FRUCTU-I). Rumpa. s. Den har en permanent slutt for alle avtar -t. AA. s. Owls faller med grunnlag (jf. Stclla). INGEN M. og rumpa. Pl. On -s er kjent "ved 111 og iv-avtar. Gen. PJ. A-Git bør sammenlignes med de tilsvarende figurene på 1 og II-tilbakegang (Stack: -rut, Lupo-Rum). Dat. Og Ay. Pl. På -Bus møttes i 111 og IV-avtar (CIVIBUS, FRUKTIBUS). NOM . Nom. S. Heter mannen. Og ~ eh. Slangen har vanligvis enten C og MM og T og C. lupus fra · IUPO-S, 111 SKL. Rex, Civitas fra REG-S, Civitat-S, IV SCL . Fructii-S, V SKL. Re-s), eller n e e e e e there (1 SKL. STSI., Middelbånd, med unntak av · ollo-t), har alltid 11 III SKL. Orator). Nom. S . SKL. Med enden av nullenden (PI-navn -t (oll1it SKL. Feel, Tempus fra · Tetrbs, Mare< marr, IV скл. соrnи). 47 Gen. s. имеет окончание либо -1 (1 скл. stellae из ·stella-i, 11 скл. lиР-l, V скл. re-i), либо -s (111 скл. гласное mari-s, IV скл. fructu-s; в ПI согласном скл. s входит в окончание -is: oratar-is). Dat. s. либо представляет у Д л и н е н н ы й гл ас н ы й о с н о в ы с нулевым окончанием (11 скл. "ира, ПI скл. гласное marl, IV скл. слов средн. рода cornu), либо имеет окончание -1 (1 скл. stellae из ·stella-i, III скл. согласное oratar-l, IV скл. слов муж. рода fructu-l, V скл. re-i). Асс. s. слов муж. и жен. рода всегда оканчивается на -т (stellam, "ирит, civem, fructum, rcm), у слов среднего рода совпада­ ет с формой пот. s. АЫ. s. имен с основой на долгий гласный с о в п а Д а е т с этой о с н о в о й (1 скл. stelIa, 111 скл. vl, V скл. re) или представ­ ляет у Д л и н е н н ы й г л а с н ы й о с н о в ы (11 скл. "ира, ПI скл. mari, IV скл. fructu при основах на о, i, и). Только в ПI соглас­ ном и по аналогии с ним в 111 смешанном скл. аЫ. s. имеет окончание -~ (oratar-~, civ-~). совпадает с пот. S., за исключением слов муж. рода 11 -us (voc. на -~: "и~). Nom. и асс. pl. имен средн. рода всегда оканчиваются на -3 (П скл. ЬеШi, III скл. nomina, maria, IV скл. cornua). В Ш, IV и V скл. пот. и асс. pl. имен муж. и жен. рода также совпадают и при этом оканчиваются на -s (cives, fructus, res; в 111 согл. скл. -S Voc. s. скл. на входит в окончание -ёs: огаtаг-ёs). В 1 и 11 скл. пот. pl. оканчивался на -1 (stellae из ·stella-i, lupi), асс. pl. - на общее всем склонениям -s (stellas, lupos). Gen. pl. имеет окончание -r-um в 1, 11 и V скл. (stellarum, luparum, rerum), -ит в 111 и IV скл. (oratorum, marium, fructuum). Dat. и аЫ. pl. всегда совпадают. При этом в 1 иПскл. они оканчиваются на -IS (stellls, lupls), а в Ш, IV и V на -bus (maribus, fructibus, rebus, в III согласном -ibus: oratoribus). Voc. pl. всегда. совпадает с пот. pl. Указанные закономерности дают основание говорить о с и ст е­ м е латинскОГО склонения, сущность которой состоит в присоеди­ нении сравнительно небольшого числа падежных окончаний, сходных для ряда склонений, к различным основам. Ниже приводится таблица падежных окончаний пяти склоне­ ний: окончания показаны в соединении с основой (иногда окон­ чания при слиянии с основой ПОД8СРгались изменению). шанное склонение его, кроме гласного 48 gcn. pl., склонения. не включено совпадают с в схему, так конечными как все 111 сме­ элементы элементами ПI со­ § 73. СхематичеСI(ЗЯ таблица ОI(ОНЧаний имен всех СlCJIонений (В соединении § CIUlOHeнue с I(онечным 3BYl(OM 11 1 III III согласн. ~ /({)нечный звук ОСЖJвы б jj основы) N V гласн. i соглос- u ё n I ный Рад Нт) m(l) n т.! n I,m n т.! Падежи Nomillatlvus 1 а- us um s - is er- - us u- ёs .~ GenetJ.-vus 1 is Is us ае о- i i ui u- AccusatJ.-vus ат ит ет Ablativus а- о- е ае 1 Genetlvus arum orum um ium uum ёrum DatJ.-vus AblatJ.vus Is fs ibus ibus ibus ёЬus AccusatJ.-vus as os NominatJ.-vus VocatJ.-vus .~ "~ ~ Q., ёi ае "~::t .~ DatJ.-vus ~ а а ёs ёs - а а ёi ет 2 - um -u ет 1- ё- ёs ёs uia us ua ia us uз ёs ёs 1 Форма vocat1vus не приводится, так как отличается от ФОРМbI nominativus 11 скл. на -us (§ 35, п. 1). 2 У небольшоro количества существителЬНblХ - -im (§ 54, 55). только у имен 49 имя ПРИЛАГАТЕЛЬНОЕ Латинские прилагательные делятся в зависимости от их § 74. морфологической тельные и 1 принадлежности склонения; 11 § 75. же Флексия типам склонений: (основа 1 к на скл. -а-), что и у существительных: -us на две группы: и склонения II Ilрилагательные род -um. восходит к же н с ко го рода мужского и образуется так же, как -0-). Nom. s. женский или -ег, средний на прилага­ соответствующих СЮI.-Ilрилагательные II 1) склонения. СКЛОНЕНИЯ 11 1 111 существительных относятся ко с р е Д н е г о рода (основа на у И I прилагательных основ, на прилагательные 2) ПРИЛАГЛТЕЛЬНЫЕ тем (NOMEN AOJECTIVUM) оканчивается на -а, мужской В словарях для каждого латин­ ского прилагательного указываются последовательно формы муж­ ского, женского и среднего рода: свободный; erum niger, gra, grum bonus, го рода этих прилагательных Ьопа, рода Ьопит, а, ит хороший; libCra, nigra, 1 и 11 формы среднего склонения magnus. magna, magnum болЬ/uаЙ. болЬ/uая. Основа: magno-. mаgпIi-. magno-. Sillgulшis ПaiJежu nt n magnum magni magno magnum magno magnum magnus mаgnА mаgn! Асс. magnum magno magn{! magnae magnae magnam magnIi magna mаgnо большое Plurulis f Nam. Ge/L Dat. Уас. ега, liberum, nigrum. Образец склонения прилагательных АЫ. liber, черный. Полные формы женско­ n f nt magni magnorum magnis magnos magnis magni mаgnае mаgnа magnIirum magnis magnorum magnis mаgnш mаgnа magnis magnis mаgnае mаgnа § 76. Прилагателыюе, обязательно согласуясь с существит~ль­ ным в роде, может по свосму морфологическому типу относить­ ся к другому склонению, ществительное пер в о эm, 50 nauta rо чем данное скл. мужско существительное. Так, rо рода (типа poёta су­ по­ МОРЯ/с) может иметь при себе в качестве определения прилагательное nauta bonus). второ rо скл. на или -us -ег (роёtа RоmшlUS, ер. в русском языке: старый дедушка, грозный вое­ вода. Различие прилагательных по родам, отчетливо проведенное в латинском языке, характерно Кnabe, также для русского ного с определенным артиклем и но ослабляет и немецкого языков (хороший, диффереНLU1ацию в и женского рода (добавление е существованием -ее; guter качестве именной части сказуемого значитель­ прилагательных по родам. средний род исчез, а существующие способы различения своим -ая, Кiпд). В немецком, впрочем, употребление прилагатель­ gute Lehrerin, gutes muet, фонетическим переход -с в -уе, процессам, Во французском языке прилагательных мужского -eux в -euse происходившим и др.) обязаны преимущественно в старофранцузский период. § 77. С точки зрения словообразования в новых языках особенно продуктив­ -i"d-, -i"c-, -iv-, -10-, -80-, -05-. Ср. лат. timi"dus робкий, pubIi"cus обществеЮtЫЙ, activus деятельный, divlous боже-" сmвенный, subterraoeus rwдзе.мныЙ, nervOsus жилистый, .мусicулистыЙ с фр. timide, pubIic, actif, divin, souterraio, nerveux, аНlЛ. timid, pubIic, active, divioe, subterraneous, nervou5. В русский и немецкий языки эти суффиксы ВОШЛИ только отчасти: не.м. nervos (нервный), РУССК. активный, нервозный, публичный, причем в послед­ нем случае суффикс -ic- вполне ассимилировался, сблизившись с русским суффик­ сом -ичн- (ер.: годичный, первичныЙ). См. также § 280, 282, 283. ными оказались суффиксы латинских прилагательных Местоименные прилагательные (Adjectlva pronominalia) § 78. К числу прилагательных 1 и П склонения относится группа м е с т о и м е н н ы х прилагательных. Они называются так потому, что близки по значению к местоимениям и склоняются по типу, характерному для у

Søkeresultater:

1. Latin. språk - Yarkho. V.n., Loboda. I og.

   Latinske språk - Yarho V.N., Loboda V.I. Last ned i PDF. Tekstboken inneholder kort informasjon fra historien til det latinske språket; Systematisk presentasjon av grammatikk i sammenligning med lignende fenomener i moderne språk; Leserøvelser, setninger og tekster ...

   11klasov.ru.
2. Latin. språk - Yarkho. V.n, Loboda. I og

   Arbeid på emnet: Latin - Yarho V.N, Loboda V.I. Universitet: RGPU.

   Forfattere: Yarho Viktor Noevich, Katman Nina Lazarevna, Lifshitz Ida Aronovna, Savukova Valentina Dmitrievna, Soko Lov Tatyana Mikhailovna, Kagan Judith Matveyevna, Khodorka Skye BeatriS Borisovna ...

   studfile.net.
3. Latin. språk | Yarkho. V.n., Loboda. V.I., | nedlasting

   Latinske språkopplæring, WI WI Ride Pedagogiske universiteter. Redigert av v.n. Yarkho, v.i.lobody. Femte utgave.

   våre høyere utdanningsinstitusjoner. Fra klassisk latin, er det vanlig å skille språket til den romerske Hu-deluste S og C.

   ru.b-ok.cc.
4. nedlasting er gratis Yarkho. V.n., Loboda. I og., - Latin. språk djvu.

   Tittel: Latinsk språk V.N., LOBODA V.I., Årsår: 1998 Størrelse: 5.87 MB-format: DJVU Språk: Russisk. I studiehåndboken "Latin Språk" Ed., Yarkho V.N., et al., Betraktet materialer som dekkes av den grunnleggende kunnskapen om det latinske språket ...

   kingmed.info.
5. Yarkho. V.n., Loboda. I og., Latin. språk

   5. Ed. Slettet. - M.: Høyere SHK. , 1998. - 384 s. Tutorial for studenter av pedagogiske universiteter. Historie og grammatikk språk, Øvelser, avlesninger av setninger, tekster, tilpassede passasjer fra Caesar og Cicero Works, Dictionary. Det er en OCR.

   www.studmed.ru.
6. Vegg |. I kontakt med

   Leser på latinsk språk Yarho V.N., Loboda V.I. - Latinsk språk. Tutorial for studenter av pedagogiske universiteter Mirohenkova V.I, Fedorov N.A. - Lingua Latina / Latinske språk Tekstbok Sobolevsky S. I. - Grammatikk Latinske språk.

   vk.com.
7. Yarkho. V.n., Loboda. I og. Latin. språk

   Yarho v.n., Loboda V.I. Latinsk språk 5. Ed. Slettet. - M.: Høyere SHK. , 1998.

   Tekstboken inneholder kort informasjon fra historien til det latinske språket; Systematisk presentasjon av grammatikk i sammenligning med lignende fenomener i moderne språk; Krestatati ...

   na5ballov.pro.
8. Yarkho. V.n., Loboda. I og., Latin. språk

   Yarho v.n., Loboda V.I., latinsk språk. Filer. Akademisk og spesiell litteratur. Språk og lingvistikk. Latinske språk.

   Yarkho, v.i.lobody. Utgave. Femte.

   www.studmed.ru.
9. Yarkho. V.n., Loboda. I og. Latin. språk |. Klar hjem ...

   V.N., LOBODA V.I. Navn: Latinsk språkformat: PDF Størrelse: 13.62 MB Språk: Russisk. Last ned direkte link. Tekstboken inneholder kort informasjon fra historien til det latinske språket; Systematisk presentasjon av grammatikk i forhold til lignende ...

   www.psyoffice.ru.
10. Bok Latin. språk Yarkho.... - Online Library Padaread.com

    Les bokens latinske språk online - Forfatter Yarho V.N.- Tutorialet inneholder kort informasjon fra historien til det latinske språket, ... gratis og uten registrering.

    padaread.com.
11. Latin. språk. Yarkho. V.n., Loboda. I og. - NEDLASTING, Å LESE...

    Latinsk språk. Yarho v.n., Loboda V.I. Tekstboken inneholder kort informasjon fra historien til det latinske språket; Systematisk presentasjon av grammatikk i sammenligning med lignende fenomener i moderne språk; Leserøvelser, setninger og tekster ...

    gdzklass.com.
12. nedlasting Latin. språk - Yarkho. V.n.

    Latinske språk. Forfatter. Yarkho v.n. Forlegger.

    tekstboken inneholder kort informasjon fra historien til det latinske språket, den systematiske presentasjonen av grammatikk i forhold til lignende fenomener i moderne språk, treningskittatologi, etc.

    padabum.com.
13. Latin. språk. Lærebok for pedagogisk ... | Digital Library Bookfi.

    Lærebok for pedagogiske institusjoner for spesialtilbud. V.n. Lyse, etc.

    bookfi.net.
14. Latin. språk yarkho. loboda. nedlasting - Trenger en opplæring ...

    Det beste svaret om latinske språk Blue Loboda Last ned Dan September 08 september av Catherine Chernetskaya.

    Svar fra Lom [Guru] Yarho V.N., Loboda V. I. Latin. Tutorial for studenter av pedagogiske universiteter 1998, DJVU for visning DJVU trenger et gratis program ...

    3OTVETA.RU.
15. Latin. språk - Yarkho. V.n, Loboda. V.I - Side 39

    Nedlasting.

    Latinsk Jlzyk. Under den generelle utgaven av v.n. Yarkho og V.I. Lobody. Leder av redaktørene for. Pinchiyev Editor I. S. Kulmyshev Art Editor V.A. Shcherbakov.

    studfile.net.
16. Latin. språk - Yarkho. V.n, Loboda. V.i - Side 22

    ingen-nasal-i latin hørtes svakt. For eksempel vers. Test Vivere Attet, TECUM OEAT LIBENS bør leses: TECUM-viver (E) -tett, TEC (UM) OEAT LIBLNS.

    den sjette dagen), hvorfra på russisk (gjennom gr. ~ Chech) penetrert navnet i og med omtrent det med n s.

    studfile.net.
17. Latin. språk - Yarkho. V.n, Loboda. V.i - Side 12

    Forvaltningen av det overgangslige latinske verbet av hver form av piano pasienten tilsvarer form av vedvarende.

    I sen latin, de gradvis. Miste funksjoner, anskaffe formen av et gyldig løfte.

    studfile.net.
18. Latin. språk - Yarkho. V.n, Loboda. V.I - Side 32

    Nedlastinger

    studfile.net.
19. Å lese en bok Latin. språk. Lærebok for pedagogisk ...

    En lærebok for pedagogiske institusjoner for spesialtilbud "- Les en interessant forfatter av forfatteren (v.n. Yarkho, etc.).

    bookree.org.
20. Latin. språk - Yarkho. V.n, Loboda. V.i - Side 7

    Nedlasting.

    hvem som helst. På latin, med hensyn til L-MU og 2ND.

    oversatt til russisk i alle disse tilfellene, kan du bruke den sterkere Pronounty av din egen selvstendig.

    studfile.net.
21. Latin. språk - Yarkho. V.n, Loboda. V.i - Side 5

    I prosessen med historisk utvikling av det latinske språket førte lyden av individuelle former for å blande grunnlaget og

    # 12.02.201514.28 MB2798Latin Språk - Yarho V.N, Loboda v.i.pdf. # 12.02.2015541.47 KB243Ulitan K.M. - Juridisk pedagogy.docx.

    studfile.net.
22. Latin. språk - Yarkho. V.n, Loboda. V.i - Side 2

    Latin litteratur. Språket i denne perioden er gjenstand for å studere i våre høyere utdanningsinstitusjoner.

    språket var assosiert med konverteringen av Roma inn i den største RA Ragovage-tilstanden til Middelhavet, underordnet sin kraft omfattende ...

    studfile.net.
23. Latin. språk - Yarkho. V.n, Loboda. V.I - Side 4

    Nedlasting.

    gIH regulatorisk latinsk grammatikk, med en språklig studie av latin.

    b) Tilstedeværelsen av et utviklet system med registrerte baser og saksendringer bringer latin med russere, som holdt seks tilfeller og distribusjon av navn for.

    studfile.net.
24. Latin. språk - Yarkho. V.n, Loboda. V.I - Side 17

    § 349. På latin er det tilfeller når rumpa. fra. INF. Avhenger av verbene med meningen med å snakke, overføre

    # 12.06.201515.3 Kb8TelandSaftov Studier Øvelse 3 Konklusjon. Docx. # 12.02.201514.28 MB2670LATIN SPRÅK - YARKHO V.N, LOBODA V.I.PDF.

    studfile.net.
25. Latin. språk - Yarkho. V.n, Loboda. V.i - Side 21

    Nedlasting.

    I n e m e m i c o m språket i satt for å erstatte tid med union, kan BLS brukes av priisens konjunktiv til uttrykk for intensjon.<>­.

    lA, og i latin - annerledes. De angitte forholdene mellom former for tid og tilbøyelighet i ...

    studfile.net.
26. Latin. språk - Yarkho. V.n, Loboda. V.I - Side 6