Minimum fri avstand mellom rørledninger og bygningskonstruksjoner. Avstander fra bygningskonstruksjoner av varmenett eller rørledningsisolasjonsskall for kanalløs installasjon til bygninger, konstruksjoner og bruksnett Avstand mellom

Klar avstand- 2,40. Fri avstand er den minste avstanden mellom to ytre flater. Kilde …

Avstanden mellom de indre kantene av strukturstøttene (bulgarsk språk; Български) světlost (tsjekkisk språk; Čeština) světlost ( tysk; Deutsch) lichte Spannweite; Lichtweite (ungarsk språk; magyar) szabad nyílás (mongolsk språk) … … Byggeordbok

Fri bredde på trappen- 3.7. Trappens frie bredde er minimumsavstanden mellom de innvendige overflatene til trappestrengene. Kilde: NPB 171 98*: Manuelle brannstiger. Er vanlig tekniske krav. Testmetoder 3.8 fri bredde på trapper: Minimum... ... Ordbok-referansebok med vilkår for normativ og teknisk dokumentasjon

Fri bredde på flytedokk- 21. Fri bredde på en flytedokk Fri bredde Sol Den minste avstanden målt vinkelrett på senterplanet til en flytedokk mellom de utstikkende strukturene på dens indre sider Kilde: GOST 14181 78: Flytebrygger. Vilkår... ... Ordbok-referansebok med vilkår for normativ og teknisk dokumentasjon

span- Avstanden mellom de indre kantene av strukturen støtter [Terminologisk ordbok for konstruksjon på 12 språk (VNIIIS Gosstroy USSR)] Emner: andre byggeprodukter EN klart spenn DE lichte SpannweiteLichtweite FR portee libre … Teknisk oversetterveiledning

fri høyde- 3.1.4 takhøyde e: Den minste vertikale avstanden over senterlinjen fri fra alle hindringer (som tverrstenger, stigerør osv.) (se figur 1). Kilde: GOST R ISO 14122 3 2009: Maskinsikkerhet. Fasiliteter … … Ordbok-referansebok med vilkår for normativ og teknisk dokumentasjon

Fri avstand mellom støttene, målt ved designnivåmerket høyt vann minus bredden på mellomstøttene (bulgarsk språk; Български) åpning til broen (tsjekkisk språk; Čeština) světlé rozpětí mostu (tysk språk; tysk) … … Byggeordbok

Minimum frie avstander fra rørledninger til bygningskonstruksjoner og til tilstøtende rørledninger

tabell 2

Minimum gangbredde

Tabell 3

Minimum avstand i det klare mellom rørledninger og bygningskonstruksjoner

VEDLEGG 2

FREMGANGSMÅTE FOR Å BESTEMME DEN EStimerte TERMISKE PRODUKTIVITETEN TIL VANNVARMER FOR OPPVARMING OG VARMTVANN TILFØRING

1. Den beregnede termiske ytelsen til varmtvannsberedere, W, bør tas i henhold til de beregnede varmestrømmene for oppvarming, ventilasjon og varmtvannsforsyning, gitt i prosjekteringsdokumentasjonen av bygninger og konstruksjoner. I mangel av designdokumentasjon er det tillatt å bestemme de beregnede varmestrømmene i henhold til instruksjonene til SNiP 2.04.07-86* (i henhold til aggregerte indikatorer).

2. Den beregnede termiske ytelsen til varmtvannsberedere for varmesystemer bør bestemmes ved dimensjonerende utelufttemperatur for varmedesign, °C, og tas basert på de maksimale varmestrømmene bestemt i henhold til instruksjonene i paragraf 1. Når varme- og ventilasjonssystemer er uavhengig koblet gjennom en felles varmtvannsbereder, bestemmes den beregnede termiske ytelsen til varmtvannsberederen, W, av summen av de maksimale varmestrømmene for oppvarming og ventilasjon:

.

3. Den beregnede termiske ytelsen til varmtvannsberedere, W, for varmtvannsforsyningssystemer, tatt i betraktning varmetap ved tilførsels- og sirkulasjonsrørledninger, W, bør bestemmes ved vanntemperaturer ved bruddpunktet for vanntemperaturgrafen i henhold til instruksjoner i avsnitt 1, og i fravær av designdokumentasjon - i henhold til varmestrømmer bestemt av følgende formler:

For forbrukere - i henhold til gjennomsnittlig varmestrøm for varmtvannsforsyning i oppvarmingsperioden, bestemt i henhold til punkt 3.13, og SNiP 2.04.01-85, i henhold til formelen eller avhengig av akseptert varmereserve i tankene i henhold til vedlegg 7 og 8 i det angitte kapittelet (eller i henhold til SNiP 2.04.07-86* - );

For forbrukere - i henhold til maksimale varmestrømmer for varmtvannsforsyning, bestemt i henhold til klausul 3.13, b SNiP 2.04.01-85, (eller i henhold til SNiP 2.04.07-86 * - ).

4. I mangel av data om mengden varmetap fra rørledninger til varmtvannsforsyningssystemer, tillates varmestrømmer til varmtvannsforsyningen, W, å bestemme ved hjelp av formlene:

i nærvær av lagertanker

i fravær av lagertanker

hvor er en koeffisient som tar hensyn til varmetap ved rørledninger til varmtvannsforsyningssystemer, tatt i henhold til tabell. 1.

Tabell 1

I mangel av data om antall og egenskaper til vannkraner, timeforbruk varmt vann for boligområder er det tillatt å bestemmes av formelen

hvor er koeffisienten for timeujevnheter i vannforbruket, tatt i henhold til tabell 2.

Merk - For varmtvannsforsyningssystemer som betjener både boliger og offentlige bygninger, bør timeujevnhetskoeffisienten tas basert på summen av antall beboere i boligbygg og det betingede antallet beboere i offentlige bygninger, bestemt av formelen

hvor er gjennomsnittlig vannforbruk for varmtvannsforsyning i oppvarmingsperioden, kg/t, for offentlige bygg, fastsatt i henhold til SNiP 2.04.01-85.

I mangel av data om formålet med offentlige bygninger er det tillatt ved bestemmelse av koeffisienten for timelige ujevnheter i henhold til tabellen. 2 tar betinget antall beboere med en koeffisient på 1,2.

tabell 2

Fortsettelse av tabellen. 2

VEDLEGG 3

FREMGANGSMÅTE FOR Å BESTEMME PARAMETRE FOR BEREGNING AV VANNVARMERE

1. Beregning av varmeoverflaten til varmtvannsberedere, kvm, utføres ved vanntemperaturen i varmenettet som tilsvarer dimensjonerende temperatur på uteluften for oppvarmingsprosjektering, og for dimensjonerende ytelse bestemt i henhold til vedlegg 2. , i henhold til formelen

2. Temperaturen på det oppvarmede vannet bør tas:

ved innløpet til varmtvannsberederen - lik temperaturen på vannet i returrørledningen til varmesystemene ved utelufttemperaturen;

ved utløpet av varmtvannsberederen - lik vanntemperaturen i tilførselsrørledningen til varmenettene bak sentralvarmepunktet eller i tilførselsrørledningen til varmesystemet ved installasjon av varmtvannsberederen i IHP ved utelufttemperatur.

Merk - Ved uavhengig tilkobling av varme- og ventilasjonssystemer gjennom en felles varmtvannsbereder, bør temperaturen på det oppvarmede vannet i returledningen ved innløpet til varmtvannsberederen bestemmes under hensyntagen til vanntemperaturen etter tilkobling av ventilasjonssystemets rørledning. Når varmeforbruket til ventilasjon ikke er mer enn 15 % av det totale maksimale timeforbruket til oppvarming, tillates temperaturen på det oppvarmede vannet foran varmtvannsberederen å være lik temperaturen på vannet i returledningen på varmesystemet.

3. Temperaturen på oppvarmingsvannet bør tas:

ved innløpet til varmtvannsberederen - lik temperaturen på vannet i tilførselsrørledningen til varmenettet ved innløpet til varmepunktet ved utelufttemperaturen;

ved utløpet av varmtvannsberederen - 5-10 °C høyere enn vanntemperaturen i returrørledningen til varmesystemet ved designtemperaturen til uteluften.

4. Estimert vannforbruk og , kg/t, for beregning av varmtvannsberedere for varmesystemer bør bestemmes ved hjelp av formlene:

oppvarming av vann

oppvarmet vann

Når varme- og ventilasjonssystemer er uavhengig koblet gjennom en felles varmtvannsbereder, bør det beregnede vannforbruket og , kg/t, bestemmes ved hjelp av formlene:

oppvarming av vann

oppvarmet vann

hvor , er henholdsvis maksimale varmestrømmer for oppvarming og ventilasjon, W.

5. Temperaturtrykket, °C, til varmtvannsberederen bestemmes av formelen

VEDLEGG 4

FREMGANGSMÅTE FOR Å BESTEMME PARAMETRE FOR BEREGNING AV VARMTVANNVARMER TILKOBLET I HENHOLD TIL EN ET-Trinns skjema

1. Beregning av varmeoverflaten til varmtvannsberedere bør utføres (se fig. 1) ved vanntemperaturen i tilførselsrørledningen til varmenettet som tilsvarer bruddpunktet til vanntemperaturgrafen, eller ved minimum. vanntemperatur, hvis det ikke er brudd i temperaturgrafen, og i henhold til beregnet produktivitet, definert i henhold til vedlegg 2

hvor bestemmes i nærvær av lagringstanker i henhold til formel (1) App. 2, og i fravær av lagringstanker - i henhold til formel (2) App.

2. Temperaturen på det oppvarmede vannet bør tas: ved inngangen til varmtvannsberederen - lik 5 °C, hvis det ikke er driftsdata; ved utløpet av varmtvannsberederen - lik 60 °C, og med vakuumavlufting - 65 °C.

3. Temperaturen på varmevannet bør tas: ved innløpet til varmtvannsberederen - lik temperaturen på vannet i tilførselsrørledningen til varmenettet ved innløpet til varmepunktet ved utelufttemperaturen ved pausen punktet på vanntemperaturgrafen; ved utløpet av varmtvannsberederen - lik 30 °C.

4. Estimert vannforbruk og , kg/t, for å beregne en varmtvannsbereder bør bestemmes ved å bruke formlene:

oppvarming av vann

oppvarmet vann

5. Temperaturtrykket til en varmtvannsbereder bestemmes av formelen

6. Varmeoverføringskoeffisienten, avhengig av utformingen av varmtvannsberederen, bør bestemmes i henhold til vedlegg 7-9.

VEDLEGG 5

FREMGANGSMÅTE FOR Å BESTEMME PARAMETRE FOR BEREGNING AV VARMTVANNVARMER TILKOBLET I HENHOLD TIL EN TO-Trinns skjema

Beregningsmetoden for varmtvannsberedere tilkoblet varmenettet etter et totrinnsskjema (se fig. 2-4) med en begrensning av maksimal strømningshastighet av nettvann for tilførsel, brukt til dags dato, er basert på en indirekte metode, i henhold til hvilken den termiske ytelsen til det første trinnet av varmtvannsberedere bestemmes av balansebelastningen til varmtvannsforsyningen, og trinn II - i henhold til forskjellen i belastninger mellom den beregnede belastningen og belastningen av trinn I. I dette tilfellet overholdes ikke kontinuitetsprinsippet: temperaturen på det oppvarmede vannet ved utløpet av første trinns varmtvannsbereder faller ikke sammen med temperaturen på det samme vannet ved inngangen til det andre trinnet, noe som gjør det vanskelig å brukes til maskinberegning.

Den nye beregningsmetoden er mer logisk for en to-trinns ordning med begrensning på maksimal strømning av nettvann for tilførsel. Det er basert på posisjonen at ved timen med maksimalt vannuttak ved den beregnede utelufttemperaturen for valg av varmtvannsberedere, tilsvarende brytepunktet til den sentrale temperaturgrafen, er det mulig å stoppe tilførselen av varme til oppvarming, og alle det tilføres nettvann til varmtvannsforsyningen. For å velge ønsket størrelse og antall skall-og-rørseksjoner eller antall plater og antall slag av platevannvarmere, bør varmeoverflaten bestemmes basert på den beregnede produktiviteten og temperaturene til oppvarming og oppvarmet vann fra termisk beregning i henhold til formlene nedenfor.

1. Beregning av varmeflaten, kvm, til varmtvannsberedere bør gjøres ved vanntemperaturen i tilførselsledningen til varmenettet tilsvarende knekkpunktet til vanntemperaturgrafen, eller ved minimum vann temperatur, hvis det ikke er noen brudd i temperaturgrafen, siden det i denne modusen vil være en minimum temperaturforskjell og varmeoverføringskoeffisientverdier, i henhold til formelen

hvor er den beregnede termiske ytelsen til varmtvannsberedere, bestemt i henhold til vedlegg 2;

Varmeoverføringskoeffisient, W/(kvm · °C), bestemmes avhengig av design av varmtvannsberedere i henhold til vedlegg 7-9;

Den gjennomsnittlige logaritmiske temperaturforskjellen mellom oppvarming og oppvarmet vann (temperaturtrykk), °C, bestemmes av formel (18) i dette vedlegget.

2. Fordelingen av den beregnede termiske ytelsen til varmtvannsberedere mellom trinn I og II utføres basert på betingelsen om at det oppvarmede vannet i trinn II varmes opp til en temperatur på = 60 ° C, og i trinn I - til en temperatur bestemt ved tekniske og økonomiske beregninger eller antatt å være 5 ° C mindre enn temperaturen på nettvannet i returledningen ved bruddpunktet i grafen.

Den beregnede termiske ytelsen til varmtvannsberedere i trinn I og II, W, bestemmes av formlene:

3. Temperaturen på det oppvarmede vannet, °C, etter trinn I bestemmes av formlene:

med avhengig tilkobling av varmesystemet

med uavhengig tilkobling av varmesystemet

4. Maksimal strømningshastighet for oppvarmet vann, kg/t, som går gjennom trinn I og II av varmtvannsberederen, bør beregnes basert på maksimal varmestrøm for varmtvannsforsyning, bestemt ved formel 2 i vedlegg 2, og oppvarming av vann til 60 °C i trinn II:

5. Varmevannsforbruk, kg/t:

a) for varmepunkter i fravær av ventilasjonsbelastning, antas strømningshastigheten for varmevann å være den samme for trinn I og II av varmtvannsberedere og bestemmes:

ved regulering av varmetilførsel ut fra kombinert varme- og varmtvannsforsyningsbelastning - iht maksimal flyt nettverksvann for varmtvannsforsyning (formel (7)) eller i henhold til maksimalt forbruk av nettverksvann til oppvarming (formel (8)):

Den største av de oppnådde verdiene aksepteres som den beregnede verdien;

ved regulering av varmetilførselen basert på varmebelastningen, bestemmes det beregnede forbruket av oppvarmingsvann av formelen

; (9)

. (10)

I dette tilfellet bør du sjekke temperaturen på oppvarmingsvannet ved utløpet av første trinns varmtvannsbereder ved formelen

. (11)

Hvis temperaturen bestemt av formel (11) er under 15 °C, bør den tas lik 15 °C, og oppvarmingsvannforbruket skal beregnes på nytt ved hjelp av formelen

; (12)

b) for varmepunkter i nærvær av en ventilasjonsbelastning, antas strømningshastigheten for varmevann å være:

for trinn I

; (13)

for trinn II

. (14)

6. Varmevannstemperatur, °C, ved utløpet av andre trinns varmtvannsbereder:

7. Varmevannstemperatur, °C, ved inngangen til første trinns varmtvannsbereder:

. (16)

8. Varmevannstemperatur, °C, ved utløpet av første trinns varmtvannsbereder:

. (17)

9. Gjennomsnittlig logaritmisk temperaturforskjell mellom oppvarming og oppvarmet vann, °C:

. (18)

VEDLEGG 6

FREMGANGSMÅTE FOR Å BESTEMME PARAMETRE FOR BEREGNING AV VARMTVANNVARMER TILKOBLET I HENHOLD TIL EN TO-Trinns SKJEMA MED STABILISERING AV VANNSTRØM FOR OPPVARMING

1. Varmeoverflaten til varmtvannsberedere (se fig. 8) for varmtvannsforsyning, kvm, bestemmes ved vanntemperaturen i tilførselsledningen til varmenettet tilsvarende bruddpunktet til vanntemperaturgrafen, eller kl. minimum vanntemperatur hvis det ikke er noen brudd i temperaturgrafen, siden det i denne modusen vil være en minimum temperaturforskjell og varmeoverføringskoeffisientverdier, i henhold til formelen

hvor er den beregnede termiske ytelsen til varmtvannsberedere, W, bestemt i henhold til vedlegg 2;

Gjennomsnittlig logaritmisk temperaturforskjell mellom oppvarming og oppvarmet vann, °C, bestemmes i henhold til vedlegg 5;

Varmeoverføringskoeffisienten, W/(kvm · °C), bestemmes avhengig av utformingen av varmtvannsberedere i henhold til App 7-9.

2. Varmestrøm til det andre trinnet av varmtvannsberederen, W, med et totrinns tilkoblingsskjema for varmtvannsforsyningsvannvarmere (i henhold til fig. 8), kun nødvendig for å beregne strømmen av varmevann, med maksimal varme strømning for ventilasjon på ikke mer enn 15 % av maksimal varmestrøm for oppvarming, bestemmes av formler:

i fravær av oppvarmede vanntanker

i nærvær av oppvarmede vanntanker

hvor er varmetapet til rørledninger til varmtvannsforsyningssystemer, W.

I mangel av data om mengden varmetap fra rørledninger til varmtvannsforsyningssystemer, kan varmestrømmen til andre trinn av varmtvannsberederen, W, bestemmes ved å bruke formlene:

i fravær av oppvarmede vanntanker

i nærvær av oppvarmede vanntanker

hvor er koeffisienten som tar hensyn til varmetap fra rørledninger til varmtvannsforsyningssystemer, vedtatt i henhold til vedlegg 2.

3. Fordelingen av den beregnede termiske ytelsen til varmtvannsberedere mellom trinn I og II, bestemmelsen av de beregnede temperaturene og vannstrømningshastighetene for beregning av varmtvannsberedere bør tas fra tabellen.

Navn på beregnede verdier	Anvendelsesområde for kretsen (i henhold til fig. 8)
industribygg, en gruppe boliger og offentlige bygninger med maksimal varmestrøm for ventilasjon mer enn 15 % av maksimal varmestrøm for oppvarming	boliger og offentlige bygg med maksimal varmestrøm for ventilasjon som ikke overstiger 15 % av maksimal varmestrøm for oppvarming
Trinn I av en to-trinns ordning
Estimert termisk ytelse for første trinn av varmtvannsberederen
	, med vakuumavlufting + 5
Det samme ved utløpet av varmtvannsberederen
	Uten lagertanker
	Med lagertanker
Varmevannsforbruk, kg/t
Trinn II av en to-trinns ordning
Estimert termisk ytelse for andre trinn av varmtvannsberederen
Temperatur på oppvarmet vann, °C, ved innløpet til varmtvannsberederen	Med lagertanker Uten lagertanker
Det samme ved utløpet av varmtvannsberederen	= 60 °C
Varmevannstemperatur, °C, ved innløpet til varmtvannsberederen
Det samme ved utløpet av varmtvannsberederen
Oppvarmet vannforbruk, kg/t	Uten lagertanker
Varmevannsforbruk, kg/t	Med lagertanker i fravær av sirkulasjon I nærvær av sirkulasjon,	Med lagertanker,
Merknader: 1 Når du kobler varmesystemer uavhengig, bør det tas i stedet; 2 Verdien av underoppvarming i trinn I, °C, antas: med lagertanker = 5 °C, i fravær av lagertanker = 10 °C; 3 Ved fastsettelse av beregnet oppvarmingsvannføring for varmtvannsberederens første trinn tas det ikke hensyn til vannstrømmen fra ventilasjonsanleggene; 4 Temperaturen på det oppvarmede vannet ved utløpet av varmeren i sentralvarmepunktet og i IHP bør tas lik 60 ° C, og i sentralvarmepunktet med vakuumavlufting - = 65 ° C; 5 Mengden varmestrøm for oppvarming ved bruddpunktet til temperaturgrafen bestemmes av formelen.

VEDLEGG 7

TERMISK OG HYDRAULISK BEREGNING AV HORISONTALE Seksjonsskall og RØR VANNVARMER

Horisontale seksjonelle høyhastighetsvannvarmere i samsvar med GOST 27590 med et rørsystem med rette glatte eller profilerte rør utmerker seg ved det faktum at for å eliminere røravbøyning, er det installert to-seksjons støtteskillevegger, som er en del av rørplaten. Denne utformingen av støtteskilleveggene letter installasjonen av rør og deres utskifting under driftsforhold, siden hullene til støtteskilleveggene er plassert koaksialt med hullene til rørplatene.

Hver støtte er installert med en forskyvning på 60 °C i forhold til hverandre, noe som øker turbulensen i kjølevæskestrømmen som passerer gjennom mellomrørsrommet og fører til en økning i varmeoverføringskoeffisienten fra kjølevæsken til veggen av rørene , og følgelig øker varmefjerningen fra 1 kvm varmeoverflate. Messingrør med en ytre diameter på 16 mm og en veggtykkelse på 1 mm brukes i samsvar med GOST 21646 og GOST 494.

En enda større økning i varmeoverføringskoeffisienten oppnås ved å bruke profilerte messingrør i stedet for glatte messingrør i rørbunten, som er laget av de samme rørene ved å klemme tverrgående eller spiralformede spor på dem med en rulle, noe som fører til turbulisering av veggvæskestrømmen inne i rørene.

Varmtvannsberedere består av seksjoner som er forbundet med hverandre med ruller langs rørrommet og med rør langs mellomrørsrommet (fig. 1-4 i dette vedlegg). Rørene kan være avtagbare på flenser eller permanent sveiset. Avhengig av design har vannvarmere for varmtvannsforsyningssystemer følgende symboler: for en avtakbar design med glatte rør - RG, med profilerte - RP; for en sveiset struktur - henholdsvis SG, SP (retningen for strømmer av varmevekslende medier er gitt i klausul 4.3 i dette regelsettet).

Figur 1. Generell form horisontal seksjonsskall-og-rør varmtvannsbereder med turbulatorstøtter

Fig.2. Strukturelle dimensjoner på varmtvannsberederen

1 - seksjon; 2 - kalach; 3 - overgang; 4 - blokk med støttende partisjoner; 5 - rør; 6 - støttende partisjon; 7 - ring; 8 - stang;

Fig.3. Koblingsrull

Fig.4. Overgang

Et eksempel på en symbolbetegnelse for en delt varmtvannsbereder med en ytre diameter på en seksjonskropp på 219 mm, en seksjonslengde på 4 m, uten termisk ekspansjonskompensator, for et nominelt trykk på 1,0 MPa, med et rørsystem av glatte rør i fem seksjoner, klimatisk versjon UZ: PV 219 x 4 -1, O-RG-5-UZ GOST 27590.

Spesifikasjoner varmtvannsberedere er gitt i tabell 1, og nominelle dimensjoner og tilkoblingsmål er gitt i tabell 2 i dette vedlegget.

Tabell 1

Tekniske egenskaper for varmtvannsberedere iht GOST 27590

7,20*. Bruksnett bør primært plasseres innenfor tverrprofilene til gater og veier; under fortau eller skillelister - bruksnettverk i kloakk, kanaler eller tunneler; i delestrimler - varmenett, vannforsyning, gassrørledning, verktøy og drenering av regnvann.

På stripen mellom rød linje og byggelinje bør det plasseres lavtrykksgass- og kabelnett (strøm, kommunikasjon, alarmer og ekspedering).

Når bredden på veibanen er mer enn 22 m, er det nødvendig å sørge for plassering av vannforsyningsnett på begge sider av gatene.

7.21. Ved rekonstruering av kjørebaner av gater og veier med installasjon av permanente veiflater, under hvilke underjordiske forsyningsnettverk er plassert, er det nødvendig å sørge for fjerning av disse nettverkene til skillestriper og under fortau. Med passende begrunnelse er det tillatt å bevare eksisterende nett under veibanene til gater, samt å legge nye nett i kanaler og tunneler. På eksisterende gater som ikke har skillelister er det tillatt å plassere nye verktøynettverk under veibanen, forutsatt at de er plassert i tunneler eller kanaler; hvis det er teknisk nødvendig, er det tillatt å legge en gassrørledning under veiene til gater.

7,22*. Legging av underjordiske forsyningsnettverk bør som regel sørges for: kombinert i felles grøfter; i tunneler - hvis det er nødvendig å samtidig plassere varmenett med en diameter på 500 til 900 mm, vannforsyning opptil 500 mm, mer enn ti kommunikasjonskabler og ti strømkabler med spenning opp til 10 kV, under rekonstruksjon av hovedgater og områder med historiske bygninger, når det ikke er nok plass i tverrsnittet av gatene til å plassere nettverk i grøfter, i kryss med hovedgater og med jernbane. Det er også tillatt å legge luftkanaler, trykkavløp og andre bruksnett i tunneler. Felles installasjon av gass og rørledninger som transporterer brennbare og brennbare væsker med kabelledninger er ikke tillatt.

I områder der permafrostjord er utbredt, er det nødvendig å sørge for plassering av varmerørledninger i kanaler eller tunneler ved bygging av forsyningsnettverk som bevarer jord i frossen tilstand, uavhengig av deres diameter.

Merknader*:

1. På byggeplasser under vanskelige grunnforhold (skogsenkning) er det nødvendig å sørge for legging av vannførende forsyningsnett som regel inn gjennom tunneler. Type jordsenkning bør tas i samsvar med SNiP 2.01.01-82; SNiP 2.04-02-84; SNiP 2.04.03-85 og SNiP 2.04.07-86.

2. I boligområder i vanskelige planforhold er det tillatt å legge bakkebasert varmenett med tillatelse fra lokal administrasjon.

7,23*. Horisontale avstander (i fri avstand) fra nærmeste underjordiske bruksnett til bygninger og konstruksjoner bør tas i henhold til tabell 14.*

De horisontale (klare) avstandene mellom tilstøtende bruk underjordiske nett når de er plassert parallelt bør tas i henhold til tabell 15, og ved inngangene til bruksnett i bygninger av landlige tettsteder - minst 0,5 m Hvis forskjellen i dybden på tilstøtende rørledninger er mer enn 0, De 4 m avstandene som er angitt i tabell 15 bør økes med hensyn til brattheten til grøfteskråningene, men ikke mindre enn dybden av grøften til grunnen av vollen og kanten av utgravningen.

Når forsyningsnettverk krysser hverandre, bør vertikale (klare) avstander tas i samsvar med kravene i SNiP II-89-80.

Avstandene angitt i tabell 14 og 15 kan reduseres når passende tekniske tiltak iverksettes for å sikre krav til sikkerhet og pålitelighet.

Tabell 14*

Tabell 15

7.24. Skjæringspunktet mellom forsyningsnettverk med metrostrukturer bør gis i en vinkel på 90° under rekonstruksjonsforhold, det er tillatt å redusere skjæringsvinkelen til 60°. Krysningen av ingeniørnettverk med metrostasjonsstrukturer er ikke tillatt.

Ved skjæringsområder må rørledninger ha en skråning i én retning og være innelukket i beskyttende konstruksjoner (stålhus, monolittisk betong eller armert betongkanaler, samlere, tunneler). Avstanden fra den ytre overflaten av foringen av metrokonstruksjoner til enden av beskyttelseskonstruksjonene må være minst 10 m i hver retning, og den vertikale avstanden (i det klare) mellom foringen eller bunnen av skinnen (for bakkelinjer) ) og beskyttelseskonstruksjonen skal være minst 1 m. Det er ikke tillatt å legge gassrørledninger under tunneler.

Overganger av verktøynettverk under bakkemetrolinjer bør gis under hensyntagen til kravene i GOST 23961-80. I dette tilfellet må nettverkene plasseres i en avstand på minst 3 m utenfor gjerdene til de overjordiske delene av metroen.

Merknader:

1. På steder der metrostrukturer er plassert på en dybde på 20 m eller mer (fra toppen av strukturen til jordens overflate), samt på steder mellom toppen av foringen av metrostrukturer og bunnen av beskyttelsesstrukturene til bruksnettverk av leire, usprukket steinete eller semi-steinete jord med en tykkelse på minst 6 m de oppgitte kravene til skjæringspunktet mellom bruksnettverk med metrostrukturer er ikke pålagt, og installasjon av beskyttende strukturer er ikke nødvendig.

2. I skjæringspunktene mellom metrokonstruksjoner bør det legges trykkrørledninger fra stålrør med konstruksjon av skjæringspunktet mellom brønner og vannuttak på begge sider og installasjon av stengeventiler i dem.

7,25*. Ved kryssing av underjordisk bruksnett med fotgjengerfelt bør det legges til rette for legging av rørledninger under tunnelene, og strøm- og kommunikasjonskabler over tunnelene.

7,26*. Det er ikke tillatt å legge rørledninger med brennbare og brennbare væsker, samt flytende gasser for forsyning av industribedrifter og lager i boligområder.

Hovedrørledninger bør legges utenfor bosetningenes territorium i samsvar med SNiP 2.05.06-85. For oljeproduktrørledninger lagt på territoriet til en bosetning, bør SNiP 2.05.13-90 følges.

SNiP 41-02-2003

VEDLEGG B (obligatorisk)

Tabell B.1 - Vertikale avstander

Notater
1 Dybden av varmenettverk fra jordoverflaten eller veioverflaten (bortsett fra motorveier i kategoriene I, II og III) bør tas minst:
a) til toppen av takene til kanaler og tunneler - 0,5 m;
b) til toppen av kammertakene - 0,3 m;
c) til toppen av skallet kanalløs installasjon 0,7 m I ufremkommelige områder tillates tak i kamre og ventilasjonssjakter for tunneler og kanaler som stikker ut over bakkeoverflaten til en høyde på minst 0,4 m.
d) ved inngangen til varmenettverk inn i bygningen er det tillatt å ta dybder fra bakkeoverflaten til toppen av taket av kanaler eller tunneler - 0,3 m og til toppen av skallet til en kanalløs installasjon - 0,5 m;
spise høy level grunnvann Det er tillatt å sørge for en reduksjon i dybden av kanaler og tunneler og plassering av tak over bakkeoverflaten til en høyde på minst 0,4 m, hvis dette ikke bryter med vilkårene for transportbevegelse.
2 Ved legging av varmenett over bakken på lave støtter, må den klare avstanden fra bakkeoverflaten til bunnen av den termiske isolasjonen av rørledninger være, m, ikke mindre enn:
med en rørgruppebredde på opptil 1,5 m - 0,35;
med en rørgruppebredde på mer enn 1,5 m - 0,5.
3 Ved nedlegging kan varmenett i skjæringspunktet med strøm-, kontroll- og kommunikasjonskabler plasseres over eller under disse.
4 For kanalfri installasjon, den frie avstanden fra vannvarmenettverket til et åpent varmesystem eller varmtvannsforsyningsnett til varmenettverket som ligger under eller over kloakkrør akseptert minst 0,4 m.
5 Jordtemperaturen i skjæringspunktet mellom varmenett med elektriske kabler i dybden av legging av kraft- og styrekabler med spenninger opp til 35 kV bør ikke øke med mer enn 10 °C i forhold til høyeste gjennomsnittlige månedlige sommerjordtemperatur og med 15 °C til laveste gjennomsnittlige månedlige vinterjordtemperatur i en avstand på inntil 2 m fra de ytre kablene, og jordtemperaturen i dybden av den oljefylte kabelen bør ikke øke med mer enn 5 °C i forhold til gjennomsnittlig månedlig temperatur når som helst på året i en avstand på inntil 3 m fra de ytre kablene.
6 Dybden av oppvarmingsnettverk ved underjordiske skjæringer av jernbaner i det generelle nettverket i hevende jord er bestemt ved beregning basert på forholdene under hvilke påvirkning av varmefrigjøring på jevnheten til frostheving av jorda er utelukket. Hvis det er umulig å gi den spesifiserte temperaturregime På grunn av utdyping av varmenett, er det gitt ventilasjon av tunneler (kanaler, foringsrør), utskifting av hevende jord ved kryssstedet eller overliggende legging av varmenett.
7 Avstander til telefonkloakk eller til armert kommunikasjonskabel i rør bør spesifiseres etter spesielle standarder.
8 På steder med underjordiske skjæringer av varmenett med kommunikasjonskabler, telefonkloakkanlegg, kraft- og kontrollkabler med spenning opptil 35 kV, er det tillatt, med passende begrunnelse, å redusere den vertikale avstanden i lyset ved installasjon av forsterket varmeisolasjon og overholder kravene i punktene 5, 6, 7 i disse merknadene.

Tabell B.2 - Horisontale avstander fra underjordiske vannvarmenettverk av åpne varmeforsyningssystemer og varmtvannsforsyningsnett til kilder til mulig forurensning

Tabell B.Z - Horisontale avstander fra bygningskonstruksjoner av varmenettverk eller rørledningsisolasjonsskall for kanalfri installasjon til bygninger, konstruksjoner og forsyningsnettverk